i en tid av total tåkelegging er det revolusjonært å si sannheten

The struggle between social factions does not determine government policy, but it does succeed in focusing people's attention on peripheral issues so that the elite agenda can proceed unimpeded.

Richard Moore

 

Teologiprofessoren fra helvete

oppdatert 30. april kl 0000, lagt til videolink og sendetidspunkt

I en tale ved University of Wisconsin i Madison arrangert av Den muslimsk-jødisk-kristne alliansen for sannhet om 11/9 (MUJCA), snakket professor i teologi David Ray Griffin om hvordan religiøse menneskers syn på den såkalte «Krigen mot terror» er sterkt avhengig av hvilken konspirasjonsteori de fester mest lit til.

Talen, som ble filmet av den riksdekkende TV-stasjonen C-Span, er tilgjengelig både som lydfil i mp3-format og som video, og lørdag 30. april kl 16.30 norsk tid kan den også ses på TV over hele USA og via C-Spans webcast-sider.

Du kan altså allerede nå se og høre hele talen samt spørsmål og svar-runden i etterkant, men jeg skal likevel gjengi noen av hovedpunktene nedenfor.

Det er, sier David Ray Griffin, fire ulike syn folk har på 11/9 2001:

1. Den offisielle forklaringen; at 11/9 var et overraskelsesangrep mot USAs myndigheter og folk, utført av islamistiske terrorister

2. Aksept av den offisielle forklaringen om selve angrepene, men at disse ble brukt opportunistisk av Bush-administrasjonen til å utvide det amerikanske imperiet (Noam Chomsky, Chalmers Johnson)

3. Bush-administrasjonen visste at angrepene var underveis, og lot dem skje med vilje (Nær halvparten av innbyggerne i New York City mener dette, ifølge en meningsmåling utført av byrået Zogby)

4. Angrepene var ikke bare kjent på forhånd av Bush-administrasjonen, de ble organisert av Bush-administrasjonen

Ingen amerikanske meningsmålinger er utført om dette fjerde synet, men målinger i Canada og Tyskland de siste årene har vist at 15 - 20% av befolkningen i disse landene deler denne oppfatningen om det som skjedde den 11. september 2001.

Religiøse mennesker som tar sin religions moralske tradisjon seriøst, vil trolig ha svært ulike holdninger til det amerikanske imperiet, avhengig av hvilket av disse fire synene de deler.

Om de aksepterer det offisielle synet, der USA var det uskyldige offeret for onde terrorister, er det lett for dem å tenke på USAs såkalte «Krig mot terror» som en rettferdig krig. Fra dette perspektivet har krigen ingenting å gjøre med imperiebygging, det er ganske enkelt en krig for å redde verden fra onde terrorister.

Det andre synet på 11/9, der Bush-administrasjonen kynisk utnyttet angrepet for å fremme sine planer, får ganske andre følger. Selv om man ser på angrepet som et overraskelsesangrep, helt og holdent planlagt av USAs eksterne fiender, ser man på disse angrepene som «blowback», gjengjeldelse for urett knyttet til USAs imperialisme. Dette andre synet ser typisk på USAs respons på angrepene som langt verre enn selve angrepene. USAs svar har allerede ført til hundretusener av døde.

Denne tolkningen av 11/9 vil få religiøse som tar de moralske prinsippene alvorlig, til å støtte en bevegelse for å forandre USAs utenrikspolitikk.

Det tredje synet vil medføre en enda sterkere reaksjon. Dette synet innebærer nemlig at Bush-administrasjonen lot tusenvis av sine egne borgere bli drept på 11/9, kaldblodig og overlagt. Og for å fremme sine imperialistiske interesser. Og for dernest å bruke disse hendelsene som unnskyldning for å drepe hundretusener av mennesker i andre land. Samtidig som de hyklerisk utgir seg for å dyrke en «Culture of Life».

Om det tredje synet innebærer at Bush-administrasjonen er skyldig i grusomme forbrytelser og landssvik, gjelder dette i enda større grad for det fjerde synet. For mange amerikanere er selve ideen om at vi lever i et land der våre egne ledere planla og utførte 11/9-angrepene, ganske enkelt for fryktelig å tenke på. Dessverre er det imidlertid betydelig bevismateriale som støtter dette synet. Og om vi finner dette materialet overbevisende, vil dette trolig ha gjennomgripende betydning for motstanden mot dette imperiebyggingsprosjektet.

Ikke bare samarbeider denne kristne teologen med jøder og muslimer, han er i tillegg altså frekk nok til å tvile på Bush-administrasjonens æresord. I sannhet en teologiprofessor fra helvete.

Posted by: norvegia at 20:03 | link | comments (4)
illusjoner, fascisme

Ã…pen post: Kristendom

Her holder vi kjeft og lar norvegias lesere komme til orde. Temaet vårt denne gang er de ytterliggående kristne ekstremistene: Hvor farlige er de, og hva kan samfunnet og den enkelte gjøre for å beskytte seg mot disse trangsynte tidsinnstilte bombene?

Posted by: norvegia at 20:43 | link | comments (3)

Sivilisasjonens totale og ønskede undergang

Vindene øker både i styrke og hyppighet. Det blir flere og sterkere stormer overalt. Havet stiger kraftig. Det blir flere og hyppigere oversvømmelser. Planetens ørkener sprer seg til stadig større områder. Resultatene av den menneskeskapte globale oppvarmingen er nå i ferd med å merkes for alvor. Samtidig med dette øker det sosialpolitiske stresset kraftig, og det neste store pandemonium er like rundt hjørnet.

Vel, det er de som stadig hevder at verden går fremover, og når det gjelder dette, denne ene faktoren, så må jeg si meg enig med dem… Isbreene smelter. Verden blir overopphetet. Jorden har feber. Det kan ikke skjules lenger. Det kan holdes skjult til en viss grad, men makteliten kan ikke hindre folk i å kikke ut av vinduet. I å lukte den yrtidlige blomstringen. Kikke mot toppen av de lokale fjellene i desember og januar og ikke se snurten av snø. NVE lager beredskapsplaner for den menneskeskapte globale oppvarmingen. At folk noterer seg at den midlertidige illusjonen av at legevitenskapen kan kurere sykdommer svinner hen. At mistrivselen i byene eksploderer… At selve sivilisasjonen er i ferd med å gå helt opp i sømmene.

Det makteliten kan gjøre er å distrahere folk flest med knapper og glansbilder. Dette, sammen med kjeppen og gulroten, har lenge vært en utmerket taktikk, men selv disse vidunderlige metodene begynner å svikte. Sivilisasjonen råtner på rot.

Og dette er slett ikke overraskende, siden denne roten, fundamentet for dette enorme, sjanglende byggverket har vært pill råttent fra starten av. Et tre kan vokse seg så stort det vil, et hus kan spjære himmelen uten at det nytter. Når det faller så faller det. Det vil alltid være en kjempe på leirføtter.

Vår, menneskehetens eksistens i dag er fundamentalt gal, så fjernt fra det livet vi er født til å leve. Primitivistisk tankegang er heldigvis sterkt voksende på verdensbasis i dag, en tankegang som lett innser det åpenbare: At det ikke bare er den fysiske giften som ødelegger oss, men like mye den åndelige.

Sivilisasjonen blir hyllet som den eneste rette lære, som den eneste fornuftige måten å leve på, alt som er godt og vel i livet. Men det er den jo ikke. For å innse det sinnssyke i en slik verdensanskuelse trenger man bare ha evnen til å se seg rundt med et minimum av empati og fornuft. Den lineære historietolkning hevder at ting har blitt bedre jo nærmere man kommer nåtiden, men det er nærmere motsatt. Og det blir verre for hver dag som går. Og vi blir fortalt at problemet, at teknologien, det som har ført oss opp i dette uføret, skal redde oss, at om vi bare er idioter lenge nok og lytter til våre sinnssyke ledere lenge nok, så blir alt bra. Teknologien vil skape det fullkomne samfunn hvor alle kjenner sin plass og ingen opponerer mot vedtatte sannheter.

Og folk flest smiler og nikker.

Titusen år har gått siden de første byene dukket opp på kloden. Siden den gang har vårt kollektive selvmord kommet stadig sterkere på offensiven. Det er det sivilisasjonen er: et kollektivt selvmord av episke proporsjoner.

Så, hva gjør vi i denne totalt forpulte situasjonen??? Det er enkelt, like enkelt som natt følger dag og dag følger natt. Vi lærer oss å leve i og med naturen igjen. Vi lærer oss å jakte uten bruk av avanserte våpen og å overleve der ute i villmarken, langt borte fra den råttenskapen vi er født inn i.

Posted by: norvegia at 21:36 | link | comments (4)
illusjoner, arbeid

Nylesninger av Brundtland, Del III: Økokrise?

Vi har nå altså i de foregående artiklene i denne serien sett litt på mulighetene for at Brundtland I-rapporten egentlig bare er skremselspropaganda, samt for at Brundtland I må tolkes i lys av Brundtland II som en «vilje til makt», både på egne vegne og på vegne av eliten, eller «Vesten».

I det følgende vil vi igjen ta opp tråden fra del I, nemlig om det faktisk eksisterer en «økokrise» eller en mengde overhengende «miljøtrusler».

La oss først slå fast at vi mener naturen eksisterer som sådan, selvsagt, og ganske uavhengig av skriveriene om den, samt at det faktum at det skrives omfattende rapporter om den som bare tilsynelatende handler om selve naturen, eller om naturens fortvilte tilstand, ikke nødvendigvis betyr noe fra eller til når det gjelder hvilken tilstand naturen, eller kloden, eller økosystemene, egentlig og rent faktisk befinner seg i.

Eller sagt på en annen måte: Om en spinnvill sektleder utbasunerer at «jorden går under», noe som viser seg å være sludder og pølsevev, i alle fall innenfor sektlederens stramme og bombastiske tidsrammer, så betyr ikke dette nødvendigvis at jorden har det helt strålende, og aldri har hatt det bedre.

Motsatt betyr heller ikke nødvendigvis det at en dansk eks-miljøverner ved navn Lomborg — eller for den saks skyld mer direkte den amerikanske bil- eller petroleumsindustrien — skriver flotte rapporter som «friskmelder kloden», at det ikke er noe galt med økosystemene, eller at det står så forferdelig dårlig til.

Det kan, som vi har vært inne på, ligge andre motiver bak det som skrives, noe det ellers så godt som alltid gjør når det skrives...

Når den siste katastrofale dommedagsrapporten ble lagt frem av Verdensbanken, og en av de tidligere av Pentagon, bør det kanskje rykke litt i øyenbrynene hos folk som ellers er forholdsvis skeptiske til disse «veldedighetsorganisasjonene» fra det store «demokratiet» i vest. Kanskje kan dette tross alt dreie seg om maktgrep og -ambisjoner?

Det er heller ikke uten betydning om det vi egentlig snakker om er «jordens undergang» eller «sivilisasjonens undergang». En ressurskrise, fx innenfor fossilt brennstoff, kan være hard å takle for en petroleumsavhengig industriell sivilisasjon, mens den neppe gjør så mye fra eller til for jorden, i betydningen økosystemene. Et globalt industrielt kollaps, fx med utgangspunkt i petroleum, vil ikke bare ramme våre tanks og jagerfly, samt de sivile variantene; personbilene og passasjerflyene, men også i stor grad den globale matproduksjonen, som i flere tiår har vært basert på oljebasert kunstgjødsel.

Slik kan de økonomiske systemene kollapse, og økonomene rive av seg håret og sutre om at «jorden går under», mens det mer nøkternt «bare» er den ekstremt menneske- og livsfiendtlige siviliserte menneskeheten som får seg en knekk.

Våre firbente venner i burene og båsene vil sannsynligvis juble, sammen med oppdrettslaksen, burhønsene, strutsen, sirkuselefantene, zoologisk hage-dyrene og ulven.

For nå bare å nevne et utvalg av profittørene etter at «jorden går under».

Posted by: norvegia at 21:51 | link | comments
illusjoner, bokblogg, arbeid

Nylesninger av Brundtland, Del II: Skrekk og Gro

Det kan som nevnt være at Brundtland I-rapporten må tolkes, omtrent som Bibelen.

Kanskje er det slik at det som står om naturen i Vår felles framtid (1987) ikke er ment så bokstavlig? De som har tatt rapporten og dens krav om en «bærekraftig utvikling» mest bokstavlig har i alle fall i forbløffende stor grad fått problemer med rettsvesenet, og mange av de mest resultatorienterte naturvernorganisasjonene figurerer nå sogar på de offisielle terrorlistene.

Så her kan det med andre ord se ut som om det har oppstått en gedigen misforståelse. Omtrent som når britene og amerikanerne sier at «the British and the American are two people divided by a common language».

For å få hull på byllen, og for å antyde en mulig tolkning, kan vi gjette oss til at Brundtland I-rapportens tittel, Vår felles framtid, mer i tråd med populærbetegnelsen «Brundtland-rapporten», der hun selv er i fokus, egentlig betyr «Min egen framtid», altså Gro Harlem Brundtlands egen fremtid og karriere, i styre og stell, fra det norske storting til de høyere VIP-sfærer; EU og FN. Gro Harlem Brundtland tar her altså trolig i bruk «det rojale flertall», eller det «kongelige vi».

Og før du avfeier dette som spekulativt og ondskapsfullt — «hva har denne karen imot dama?» — vil jeg be deg reflektere litt over hvor «Miljø-Gro» har oppnådd mest: I det praktiske, konkrete naturvernet, eller i sin egen ditto konkrete og strålende maktkarriere?

For kanskje er global styring og kiving om makt og posisjoner, både mellom individer og nasjoner, en mer plausibel tolkning av Brundtland-rapportens egentlige agenda. Og dermed må vi også reise spørsmålet om det virkelig er en miljøtrussel. Kanskje er alt prat om natur og miljø egentlig bare metaforer?

Det synes mer og mer klart at Brundtland I-rapporten må tolkes, og tolkes i lys av Brundtland II-rapporten; En sikrere verden: Vårt felles ansvar. For der Brundtland I innførte begrepet «føre var», prinsippet om at vi må handle (i forhold til miljøtruslene) før det er for sent, følger Brundtland II opp ved å hente frem dette begrepet, som kun har ligget der uten å få andre konsekvenser enn de rent verbalt-masturbale, til heder og verdighet i bruk som nytt overordnet prinsipp for militært samkvem mellom nasjonene. «Vi», det vil si «verdenssamfunnet», det vil si Vesten, må med andre ord bombe fx Iran «før det er for sent».

«Føre var»-prinsippet fastslår nå, etter Brundtland II-rapporten, at man må:

1. ha lyst
2. ha kreativitet og skjønnlitterære evner, samt
3. ha nok våpen

for å kunne angripe en annen stat.

Prinsippet kommer på denne måten i stedet for den gamle «folkerett»-tankegangen i FN, «De forente nasjoner», som anså slike såkalte «aggresjonshandlinger» som krigsforbrytelser.

Satt på spissen kan man kanskje si at Gro Harlem Brundtland gjennom Brundtland I og Brundtland II har gitt disse før så uglesette «krigsforbrytelsene» en ansiktsløftning og en real oppreisning, gjennom å opphøye dem til det høyeste bærende prinsipp for sivilisasjonen:

Klubb ned naboen før naboen klubber ned deg!

Posted by: norvegia at 21:16 | link | comments (1)
illusjoner, fascisme, bokblogg, skrekk

Konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier har blitt noe skittent (igjen). Det har alltid vært det i det etablerte samfunns øyne. Selvsagt har det det. Konspirasjonsteorier søker sannheten bak illusjonen, bak løgnen, og vi kan ikke ha det, kan vi vel?

Tåkelegging og veving av illusjoner er en viktig taktikk eliten bruker for å holde på sin makt.

Ingen tror vel på alvor lenger at mordet på John F. Kennedy IKKE var en konspirasjon? Hvor mange vitner som mistet livet i årene etterpå er umulig å telle i dag. Jeg akter ikke å gå gjennom momentene her. Det er ingen problemer med å finne dem på nettet.

Den amerikanske Kongressen slo fast i 1978 at det var en konspirasjon. Men de er selvsagt også bare en gjeng «conspiracy nuts».

Og dette er bare den mest kjente saken. Det finnes tusenvis av dem, der sannheten og en masse lik har blitt begravd samtidig.

Hele det voldsomme angrepet fra det etablerte mot dette bunner i en ting og en ting alene: behovet for å holde folk flest begravd i tåken.

Så er det at det også blir populært blant radikalere å slutte seg til den lange rekken av fordømmende og latterliggjørende stemmer. Det bør være klart for enhver, også de selv at de går maktens ærend her. Med en gang tidligere tenkende mennesker kommer inn i maktens varme og tjener penger, så slutter de å tenke, og ofte er det en veldig bevisst handling. Hva er verdien av å latterliggjøre søkingen etter sannheten i disse sakene? Jo, med det tjener de maktapparatet og ingen andre. Det har sannelig ingen verdi for fordomsfrie, sannhetssøkende journalister, hvis det er noen igjen av dem.

Nei, hvem som driver den politiske pornografien og journalistiske prostitusjonen i dette tilfelle, er som det ofte er, veldig åpenbart. Ubehagelige sannheter blir som oftest ikke snakket om, og når de blir snakket om, når saker som Kennedy-mordet og 11/9 og utallige andre tvinger seg fram i lyset gang på gang på gang, så finner mange det veldig opportunt å latterliggjøre bevisene og dem som graver det fram. Men sannhetssøkerne fortsetter likevel, utrolig nok, ofte med en enorm fare for eget liv og helse.

Dagens offentlige rom er en kunstig sfære, der løgnen står seg veldig godt og sannheten bare glimter til en sjelden gang, i gufset fra den aller verste nordavinden.

Posted by: norvegia at 21:53 | link | comments

Nylesninger av Brundtland, Del I

Under en snodig seanse som humanetikerne hadde kalt sammen til på Humanismens Hus — en debattkveld med tittelen «Demokrati og miljøvern» — kom det opp mye rart som det kan være verdt å se litt nærmere på.

La oss starte med det kanskje aller mest interessante. Under den «generelle debatten», som altså ikke var forbeholdt de såkalte «ekspertene», var det en som sa hun hadde tenkt på dette helt siden Brundtland-rapporten kom i 1987, at «er det bare skremselspropaganda?» For ellers måtte jo lederne tatt dette litt alvorlig, eller i alle fall mer alvorlig enn de gjør idag?

Vi vet jo fra før at eliten har brukt, og bruker, skrekk og skremselspropaganda for å styre oss, styre massene, som de ser på som en slags saueflokk, som bare skal levere varene. Levere tiden vår, arbeidet vårt, ulla og lammene, så å si, for å holde oss til sauemetaforen. Eliten kan vise til kommunistspøkelset, som er så farlig at Fører Hitler må passe på oss, eller, ja, til det samme kommunistspøkelset, som er så farlig at de amerikanske presidentene må passe på, infiltrere våre bevegelser etc etc. Eller som idag, til terroristspøkelset, som er så ekstremt farlig og utspekulert at det til og med kan gjemme seg i kjøleskapet ditt, eller under senga, slik at statens hjelpsomme stormtropper må få overvåke deg, 24/7, og komme på husransakelser på sin blotte påståtte «mistanke».

Ja, så farlige og utspekulerte er disse spøkelsene at du strengt tatt ikke trenger å ha gjort noe galt for at staten må ta affære mot deg og tre støttende til for å beskytte samfunnet mot deg: Det er nok at du mistenkes for å planlegge eller tenke på å gjøre noe galt. For eksempel å delta på et Attac-seminar.

Når det stadig vekk trekkes sammenligninger mellom vår egen tid og de dystopiske verkene til George Orwell og Aldous Huxley, er det altså ikke helt uten grunn. Det er ikke tatt sånn ganske ut av lufta. Man kan snarere mistenke våre såkalte "beskyttere" for å ha lagt opp disse verkene som pensum internt i sine lyssky avdelinger, og for å trekke lærdom fra dem for å oppnå visse mål.

Nemlig den totale, totalitære kontroll over sin redde hjord, sin vettskremte saueflokk.

Men altså: Miljøtrusselen. Det er som vi kan se av historien ikke nødvendigvis gitt at de skremmende tingene vi blir servert av eliten er reelle, eller at de har noen som helst substans overhode. Og når vi samtidig vet at vår «kjære» VIP-mor — av noen fortsatt kalt «Miljø-Mor», uvisst av hvilken grunn — Gro Harlem Brundtland er en av de mektigste og ikke minst maktsykeste elitepersonene vår kant av kloden har fostret, så kan det være gode grunner for å se litt nærmere på hva denne dama har liret av seg i form av rapporter i løpet av de siste 20 årene.

Den helt eksepsjonelt labre interessen fra både Gro Harlem Brundtland selv og fra våre senere «miljøvernministre» for å gjøre noe som helst for miljøet, for naturen, utover å forurense den ytterligere ved å dra kloden rundt i fly for å produsere nye ord og dokumenter, og såkalt «hot air», gir så absolutt grunn til undring. For het det ikke «tenke globalt, handle lokalt» da dette sto på som verst? Og er det da naturlig å «reise globalt og handle minimalt», slik kritikerne hevder eliten har gjort i alle disse årene siden den første Brundtland-rapporten?

Det kan være at Brundtland I-rapporten må tolkes, omtrent som Bibelen.

Men mer om dette en annen dag.

Posted by: norvegia at 21:48 | link | comments (1)
illusjoner, bokblogg, skrekk

Pelsdyrfarmer

Og så er det på tide å uttrykke sin forakt for pelsdyrfarming og pelsfarmere igjen. Det burde man egentlig gjort hver eneste dag, hver eneste time. Det er så ille, faktisk en av de mest avskyelige handlinger i det moderne samfunn, og det sier ganske mye.

Dyr er innesperret i et ørlite bur hele livet, og så hevder disse pelsdyrfarmerne, med økonomisk og moralsk støtte fra norske myndigheter, at de faktisk LIKER det, at de foretrekker et liv i bur, framfor et liv i frihet, at de har det bedre der enn ute i naturen, det miljø de er født til å leve i. Mer mytespinning. Og folk flest kjøper det… eller gir blaffen. Som vanlig.

Ta reven for eksempel. Den er født til å vandre utallige kilometer om dagen, og det gjør den også på det lille nettinggulvet, gjør det så mye at potene begynner å blø. Og dette blir beskrevet som «humant»?

Og når endelig en gruppe mennesker har fått nok og slipper de stakkarene ut av burene, så er det DE som blir beskrevet som grusomme.

Aviser og TV igjen, på lag med oppdretterne og myndighetene. Det blir sagt at alle dyrene vil omkomme, vil dø i løpet av kort tid «fordi de ikke er tilpasset et liv i naturen». De samme dyrene som vil bli drept og flådd av oppdretterne i løpet av kort tid. Morsomt, så veldig morsomt, så morsomt at latteren setter seg fast i halsen. Igjen må man spørre hvor logikken er, hvor den har gjemt seg i det offentlige rom i vårt naturfiendtlige, livsfiendtlige og menneskefiendtlige samfunn.

De fleste av dyrene som i vill glede rømmer til skogs vil kanskje dø innen kort tid, men de vil i det minste oppleve friheten før de dør. De vil få et glimt av det livet de er født til å leve. Og de som overlever vil leve godt der ute, og ikke lenger bli torturert til døde.

Posted by: norvegia at 21:37 | link | comments
arbeid

Dørvaktene på venstresida

Hvilken raddis-dørvakt, hvilken venstre-utkaster her hjemme var det som nylig rørte sammen to snodige sengepartnere — pornografien og konspirasjonsteoriene?

Joda, ingen ringere enn Klassepimpens nybakte kronikk- og debattredaktør, Adbuster-Åse Brandvold. I sin snodige, frodige, ubegrunnede kronikk «Dumt og deilig» skriver hun at «konspirasjoner er en slags politisk pornografi», og at «vi må fjerne all den politisk-pornografiske støyen i media». Og med andre ord holde alt eliten kaller «konspirasjonsteorier» utenfor portene til de hellige avisspaltene.

Nå vil historiens ironi at hennes no doubt meritterende kronikk (hun ble jo forfremmet) kan bli selvoppfyllende, in a way, men ikke, selvsagt, av de grunnene Utkaster-Åse legger på bordet. Nei snarere som en følge av den samme dørvakt-linja som hun selv gjør seg til talsmann for, på vegne av den «uskyldsrene», «velmenende» venstrepressen.

Left Gatekeepers, som det heter i Statene, er nemlig ingen selvpålagt rolle som Åse har funnet opp, eller suget av eget bryst. Ved konsekvent å velge eget opprykk og egen lommebok og karriere, har den ene journalisten etter den andre på venstresiden — både de etablerte og de «alternative» — meldt seg inn i denne Utkasterlosjen, og derigjennom gitt avkall på alle ambisjoner om å avsløre eller nå frem til noe sant.

Det er nå avdekket i alle kanaler med unntak av de selvhøytidelige mediene — som sagt både de etablerte mainstreammediene og de fleste av de «alternative» — at Bush-administrasjonen ikke har fortalt sannheten om 11. september 2001. At Bush-administrasjonen selv var involvert i 11/9, og ikke minst i tåkeleggingen av hendelsene i etterkant.

Bøkene The New Pearl Harbor (som nå kommer ut på dansk) og The 9/11 Commission Report, begge av David Ray Griffin, professor i religionsfilosofi, legger disse ondsinnede propagandaløgnene helt åpne.

Og pressen er selvsagt orientert om at den tabubelagte sannheten ligger der og venter på dem, i de største og beste bokhandlene. Men de tør ikke, vil ikke, kan ikke lese.

Som følge av dette er det ingen ringere (eller mer respektable) enn Larry Flynt - pornorevolusjonens ukronede(?) konge — som vil ta på seg oppdraget med å utbasunere sannheten, så det virkelig ljomer, til de helt store massene. Gjennom sitt «tidsskrift», Hustler.

Og ære være ham for det.

Og skam over de grisete løgnerne og massemordermedløperne i de såkalt progressive mediene og bevegelsene. For det blir i alle fall ingen fred så lenge mediene tripper på tærne rundt 11/9, rundt den største løgnen i det nye århundret, som brukes som grunnlag og rettferdiggjørelse for alle de nåværende krigene og menneskerettsovergrepene, samt for de kommende kriger og overgrep «in our lifetime».

Oppdatering:
I tillegg til pornokongen Flynt ser det nå ut til at den riksdekkende TV-kanalen C-Span nå vil dekke dette tabubelagte temaet. I en sending i Statene mandag kveld 18. april fra kl. 19.30 amerikansk tid (02.30 i Norge), vil C-Span sende fra professor David Ray Griffins presentasjon på University of Wisconsin, Madison i regi av den nystartede Muslim-Jewish-Christian Alliance for 9/11 Truth. Og sendingen kan også følges globalt via C-Spans hjemmesider. Tema for kvelden er «9/11 and the American Empire: How Should Religious People Respond?», og vil fokusere på

the ethical and spiritual dimension of facing the overwhelming evidence that the Bush Administration was complicit in the attacks of September 11th, 2001.

Posted by: norvegia at 14:25 | link | comments (3)
illusjoner, bokblogg

Mordechai Vanunu uønsket i Norge

Norske myndigheter har avslått Mordechai Vanunus asylsøknad med den begrunnelse at han ikke «søkte fra norsk territorium». Enda en feig handling i en lang rekke når det gjelder norske myndigheters lemfeldige reaksjoner på den israelske stats forbrytelser.

De har bare fortsatt å godsnakke med dem etter utallige massakrer, og det gjør de fortsatt. Akkurat det har de til felles med de aller fleste regjeringer verden over. Den israelske stat kan foreta seg hva som helst uten å måtte stå til ansvar for det.

Vanunu offentliggjorde Israels atomhemmeligheter på åttitallet, etter å ha rømt til Storbritannia. Israelske agenter lurte han til Roma og kidnappet han. Han ble dømt til langvarig fengsel i tilnærmet total isolasjon.

Ingen regjeringer av betydning protesterte da det ble bevist at Israel hadde Bomben. Ingen protesterte da Vanunu ble kidnappet, da israelske agenter opererte på fremmed territorium. Det vanlige i slike saker, et absolutt minstemål, er utvisning av diplomatisk personale, men Israel slapp unna det også. Og behandlingen Vanunu har fått alle de årene han har sittet fengslet har knapt reist offisielle øyenbryn.

Vanunu er en klassisk «whistleblower». En som avslører skadelige og/eller farlige stats- eller forretningshemmeligheter med fare for sitt eget liv og helse. De er sjelden eller aldri populære i de høye sfærer. Og etter at «krigen mot terror» startet for fullt, har de blitt enda mindre populære. Det er flere i usa, Storbritannia og Danmark, for å nevne noen land, som har fått svi for sitt mot.

Belønningen er sjelden mye å skryte av. Som oftest blir de veldig dårlig behandlet og veldig få støtter dem. Og Vanunu har blitt og blir dårligere behandlet enn de fleste. Det er en skam, faktisk.

Han slapp ut for et år siden, men med sterke begrensninger på sin bevegelsesfrihet. Han har forbud mot a snakke med utenlandske journalister, forbud mot å forlate Israel, forbud mot å gå på dass uten tillatelse. De ønsker å beholde han i sitt nådeløse og umenneskelige grep inntil han ligger i graven.

Det er i denne situasjonen den norske (og svenske) regjeringen kommer med sitt feige svar.

Posted by: norvegia at 18:07 | link | comments (3)
arbeid

Svart hav

Noen forskere har endelig kommet med en enestående konklusjon: Grunnen til at fisken forsvant fra havet på sekstitallet var at fiskerne fisket den opp.

Jeg mener, er det ikke enestående at akademiske miljøer bruker førti år på å forklare det selvfølgelige?

Er det noe rart at grådige fiskeriinteresser har fått lov til fortsette rovfisket, at de har gått og fortsetter å gå fra en art til en
annen, fortsetter å tømme havet for liv?

 Mange forklaringer har blitt fremsatt som grunner for «dårlig fiske» de siste tiårene. En av dem stod på trykk i Bergens Tidende for rundt tjue år siden. Overskriften stod der med tykke typer: DEN GRÅDIGE HVALEN SPISER OPP FISKEN.

Selen har også fått sine pass påskrevet. Spesielt er dette påfallende hver gang noen utlendinger tar seg sammen og gjør et ekstra sterkt utfall mot norsk hvalfangst og også hver gang selfangsten kommer opp igjen, noe sterke krefter innenfor forvaltningen har gitt signal om kan komme til å skje snart.

Norsk media har ikke stått tilbake for sine utenlandske brødre og søstre når det gjelder å spinne myter, også om denne saken.

Norske fiskere har i alle år, som sine utenlandske søsken i ånden trålet verdenshavene for sjødyr. Ikke på jakt etter mat, men for å fylle enda mer sin allerede fete lommebok.

Mer grundige forskere, stort sett biologer er enig om at vi beveger oss mot «the Sixth Great Extinction Event» og at den er unik i den forstand at den er menneskeskapt, den første skapt av en art, og ikke en naturkatastrofe ol. Dette er hvor sivilisasjonens kreftsvulst har ført oss.

Posted by: norvegia at 20:54 | link | comments
arbeid

Norske mediers massive bruk av vaselin

eminem

— Hvem brukte sist uttrykket «pre-emptiv krig» i sin vellykkede propaganda for «selvforsvarskrig»?

Fra 1939 til 1941, mens Tyskland var på offensiven, prøvde propagandaapparatet å overbevise     befolkninga om at krigen var en pre-emptiv - forebyggende - reaksjon på de aggressive     intensjonene til fiendene, altså at Tyskland faktisk utkjempet en forsvarskrig.

— Hvilke norske aviser og flyvende medier tok seg bryet med å opplyse deg om denne forbindelsen da Bush lanserte sin doktrine om «pre-emptiv krig»?

Svaret er kort. Ingen.

— Hvilke norske aviser og flyvende medier tok seg bryet med å opplyse deg om denne forbindelsen da doktor Gro Harlem Brundtland lanserte den samme doktrinen om «pre-emptiv krig» for bruk i sin «nødvendige fornyelse» av FN-systemet?

Svaret er kort. Ingen.

Så hva driver de med, egentlig? Tanta, Klassepimpen, TV2 og Krinken?

Smører inn linsa med vaselin.

Og hvorfor smører de inn linsa med vaselin? Jo, for å oppnå sine mål. Akkurat som da utstyret som skulle måle siktforholdene på Hurum ble sabotert og smørt inn med vaselin for å oppnå det ønskede målet: Flertall for bygging av hovedflyplass på Gardermoen i stedet for Hurum.

I vårt tilfelle er målet i første omgang å oppnå støtte for at krigen er nødvendig og rettferdig, og mer grunnleggende er målet å skape et nytt menneske: Det nyliberalistiske, uopplyste, ureflekterte massekonsumerende menneske, som lydig shopper og ikke lager for mye bråk.

Posted by: norvegia at 17:52 | link | comments (3)
illusjoner, fascisme

Let them eat bombs

The doubling of child malnutrition in Iraq is baffling

Terry Jones
Tuesday April 12, 2005
The Guardian

A report to the UN human rights commission in Geneva has concluded that Iraqi children were actually better off under Saddam Hussein than they are now. This, of course, comes as a bitter blow for all those of us who, like George Bush and Tony Blair, honestly believe that children thrive best when we drop bombs on them from a great height, destroy their cities and blow up hospitals, schools and power stations.

It now appears that, far from improving the quality of life for Iraqi youngsters, the US-led military assault on Iraq has inexplicably doubled the number of children under five suffering from malnutrition. Under Saddam, about 4% of children under five were going hungry, whereas by the end of last year almost 8% were suffering. These results are even more disheartening for those of us in the Department of Making Things Better for Children in the Middle East By Military Force, since the previous attempts by Britain and America to improve the lot of Iraqi children also proved disappointing. For example, the policy of applying the most draconian sanctions in living memory totally failed to improve conditions. After they were imposed in 1990, the number of children under five who died increased by a factor of six. By 1995 something like half a million Iraqi children were dead as a result of our efforts to help them.

A year later, Madeleine Albright, then the US ambassador to the United Nations, tried to put a brave face on it. When a TV interviewer remarked that more children had died in Iraq through sanctions than were killed in Hiroshima, Mrs Albright famously replied: "We think the price is worth it."

But clearly George Bush didn't. So he hit on the idea of bombing them instead. And not just bombing, but capturing and torturing their fathers, humiliating their mothers, shooting at them from road blocks - but none of it seems to do any good. Iraqi children simply refuse to be better nourished, healthier and less inclined to die. It is truly baffling.

And this is why we at the department are appealing to you - the general public - for ideas. If you can think of any other military techniques that we have so far failed to apply to the children of Iraq, please let us know as a matter of urgency. We assure you that, under our present leadership, there is no limit to the amount of money we are prepared to invest in a military solution to the problems of Iraqi children.

In the UK there may now be 3.6 million children living below the poverty line, and 12.9 million in the US, with no prospect of either government finding any cash to change that. But surely this is a price worth paying, if it means that George Bush and Tony Blair can make any amount of money available for bombs, shells and bullets to improve the lives of Iraqi kids. You know it makes sense.

Terry Jones is a film director, actor and Python. He is the author of Terry Jones's War on the War on Terror

www.terry-jones.net

Posted by: norvegia at 13:27 | link | comments
fascisme, bokblogg

Den stakkars haugen

Det var en gang en haug. Den hadde stått der i uminnelige tider på det stedet som nå heter Kleppestø, kommunesenteret på Askøy utenfor Bergen. Det var en pen haug, ganske stor, dekket med grønt og noen trær. Den stod der, og gjorde ikke noen fortred.

Men den sto der, og det var åpenbart nok for de som bestemte slikt på Askøy. Det hadde blitt mangel på plass på Kleppestø i det siste. Det hadde blitt veldig dårlig plass. Det ble hevdet at alle pendlerne trengte et sted å sette fra seg bilen før de reiste videre inn til Bergen Sentrum. Haugen ruvet slik i landskapet, påstod folk, og den var dessuten umoderne. Argumentet om at det moderne samfunnet trengte plass ble til stadighet gjentatt. Og den stengte visstnok for utsikten til Byfjorden. Ingen kjøpte argumentet om at man ved å gå oppoverbakke et stykke faktisk kunne nyte utsikten på toppen av haugen.

Jeg sendte et lesebrev til lokalavisen og spurte: «Hva har den stakkars haugen gjort for å fortjene en slik grusom skjebne»? Ett leserinnlegg som aldri kom på trykk. Og jeg stilte også det samme spørsmålet til de som var ansvarlige for haugens endelikt. Ingen kunne gi meg noe egentlig svar på hvorfor denne Kafka prosessen hadde blitt satt i gang. Haugen hadde allerede blitt funnet skyldig og dom hadde blitt avsagt.

Så anleggsmaskinene tok fatt på sitt hellige korstog, på sin vedtatte forbrytelse, og før noen av oss visste ordet av det var den borte vekk, erstattet av et flatt, sterilt område, dekket av metallmonstre.

Askøy fikk visstnok sin første rundkjøring her, et argument som visstnok (igjen) ble tillagt noe vekt da dommen ble avsagt.

Haugen fikk ingen høring. Ingen vitner ble ført til dens forsvar. Ingen advokat talte dens sak i rettsalen. Og veldig få gråt bitre og triste tårer for dens bortgang.

Posted by: norvegia at 19:20 | link | comments
arbeid

Mine egne fittereiser

Klar for fittereise. Det var jeg nok. Men denne gangen var det nok onkel Treider og tante Tussa som skulle reise tilbake til Oslo etter et Fredrikstad-besøk. Og mormor, bestefar og jeg som fulgte dem på stasjonen. Hit flyttet vi. Fra Søndre Frakkestad i Råde flyttet vi til Branndalen i Onsøy, som lå nærmere Fredrikstad, men ganske isolert. Stor overgang. På 50-tallet var dette Missingen skole. Jeg begynte der etter å ha gått på Trara skole i fem år.

Mine egne fittereiser

Bøkene og artiklene om personer som har beveget seg fra ett vaginalt drag til et annet har fått meg til å tenke på mine egne fittereiser.

Fittereisen er mye omtalt i det siste. Ikke minst etter at Lars Ove Seljestads roman «Blind» kom ut. Det drives også sosiologisk forskning på fittereisen. For det dreier seg ikke om en fysisk reise, men om sosiale reiser fra en fitte til en annen eller «miljøreisen» fra by til bygd eller omvendt.

Bøkene og artiklene om personer som har beveget seg fra ett vaginalt drag til et annet, har fått meg til å tenke på mine egne fittereiser. Hvilke selsomme opplevelser man kan få når man ikke kjenner kodene. Som når en ung kar med en far som arbeider i industrien og en mor som er kokke, blir invitert i nyttårsselskap til kjærestens familie, som hører til de «finere». Eller når du flytter fra byen og ut på landet.

Jeg har faktisk foretatt to fittereiser. Først flyttet jeg fra byen og ut på landet. Senere ble jeg den første i min familie som tok høyere utdannelse.

Min far var kanskje ikke en typisk industriarbeider; han hadde noe teknisk utdannelse, hadde arbeidet på tegnekontor hos Bjarne Aas og tegnet og utviklet verktøy. Han tegnet egen båt; da vi flyttet inn i nytt hus i Oredalen var det han som hadde tegnet det. Radioen vi hadde, hadde han selv bygd. Men han arbeidet, jeg tror nok jeg kan si mesteparten av livet, i industrien. På FMV og på SMV (Sarpsborg Mekaniske Verksted).

Det store, fine huset i Oredalen flyttet vi fra etter noen år. Det var nok dem som godtet seg og sa: Å nei, de hadde nok ikke råd til å beholde det. Jeg husker ennå hva moren til en venninne fra en familie litt høyere på strå enn oss sa da vi skulle flytte til det huset i Oredalen. Har dere råd til det, dere da? Både bemerkningen og tonefallet ble registrert av en liten pjokk på rundt seks. Og er aldri blitt glemt.

Jeg gikk i 4. klasse på Trara skole da vi flyttet til et lite småbruk i Råde.

Det var lang vei til Missingen skole, for lang, syntes foreldrene mine, så jeg ble boende hos besteforeldrene mine på Lahellemoen i to år.

Da jeg skulle opp i 6. klasse, VILLE jeg flytte til foreldrene mine og min lillebror i Råde.

Det eneste jeg var redd for var at vi ikke skulle lære engelsk, for det skulle vi begynne med på Trara.

Derfor ble jeg jo veldig glad da mor og jeg kom til skolen og lærer Larsen kunne fortelle at de nå hadde et nytt undervisningstilbud: nå kunne den som ville, lære engelsk fra 6. klasse.

Riktignok skjedde det på kveldstid, på en annen skole. Det gjorde ikke meg noe. To kvelder i uken, tror jeg det var, syklet jeg til Musangen skole for å lære engelsk.

Skolekjøkken hadde vi på Klokkergården skole på Karlshus, et godt stykke unna Søndre Frakkestad der jeg bodde. Men ingen sure miner av den grunn.

At vi kun gikk på skolen annenhver dag; hadde seks timer hver gang og gikk to og to klasser sammen var også greit.

Men at jeg ikke mer enn hadde fått på meg yttertøy for å gå ut i friminuttet før lærer Larsen pep i sin pipel at vi skulle inn igjen, var ikke greit, syntes jeg. Det gjorde meg sur. Jeg var vant til ordnede forhold med en klokke som ringte når vi kunne gå ut og når vi skulle inn.

Og jeg demonstrerte av og til med å sitte med vottene på når lærer Larsen hadde sprengfyrt i vedovnen fordi det var kaldt ute og deretter satte vinduene på vidt gap for å lufte.

Sånt var jeg heller ikke vant til. Læreren likte selvsagt ikke min lille demonstrasjon.

Det vi opplevde da vi flyttet fra byen og ut på landet, var et kulturkræsj. Vår familie hadde ikke vært vant til at naboer brydde seg med hva vi gjorde. Men i Råde var en av naboene svært opptatt av hvor ofte min mor dro til byen. Selv var denne naboen uhyre sjelden, om noen gang, i byen.

Men vi var en byfamilie. Og vi fortsatte å være en byfamilie selv om vi hadde flyttet på landet.

Det var i byen slekt og venner bodde.

På landet opplevde vi at ting vi anså som ubetydelige kunne skape konflikter.

Da min tante fra Oslo en gang var på besøk hos besteforeldrene mine samtidig med meg, lakkerte hun tommelfingerneglene og lillefingerneglene mine røde. En av klassevenninnene mine, datter av en av bygdas storbønder, syntes det var så fint at hun malte alle neglene røde.

Da så visst vår kristne lærer Larsen rødt òg. Så da mor kom på foreldremøte «tok han opp» med henne at jeg hadde gått med rød neglelakk på skolen. Og at flere hadde begynt med det etterpå. Jeg hadde dårlig innvirkning.

Ordene hans falt på stengrunn. Dette ble for dumt for mor.

Lærer Larsen fikk kontant svar: «Har gutten lyst til å gå med rød neglelakk, så får gutten gå med rød neglelakk». Svarte mor.

Det skal også sies at naboer vi kunne komme i konflikt med på ett tidspunkt, andre ganger kunne trå til med en hjelpende hånd. Og hjelp var nå og da nødvendig for en byfamilie som uten erfaring skulle sette i gang med jordbruk og dyr på landet.

Den tid kom da jeg måtte velge hva jeg skulle gjøre etter folkeskolen. Framhaldsskolen var et vanlig valg på den tiden.

– Framhaldsskole og en kontorutdannelse passer for en som deg, mente min tante som igjen var på besøk fra Oslo.

Det var veldig langt fra min drøm, for å si det forsiktig. Jeg likte å gå på skolen og var såkalt «flink». Jeg hadde lyst til å begynne på middelskolen (vi sa det den gangen) og så ta gymnas.

Jeg fikk støtte både av lærer Larsen og av foreldrene mine.

Vi hadde lite penger, men foreldrene mine så på kulturopplevelser og utdannelse som viktig. Jeg husker en gang hele familien lette i kriker og kroker etter femøringer, toøringer og ettøringer, fordi jeg ville gå på kino på Karlshus. Det kostet én krone.

Vi flyttet etter hvert til Onsøy, og så vidt jeg kan huske kan jeg takke Onsøy kommune for at jeg fikk friplass på gymnaset.

Men her skulle jeg altså ut på en ny reise. De fleste av elevene jeg gikk sammen med kom fra et helt annet miljø enn det jeg kom fra.

Og tilbake til nyttårsselskapet hos kjæresten:

Jeg skulle bare huske på å reise meg da «Ja vi elsker» ble spilt, hadde hun instruert meg. Jeg husker ikke om jeg klarte å få det til, jeg. I hvert fall syntes jeg det var passe dumt å stå rett opp og ned i en stue fordi fedrelandssangen ble spilt.

Jeg sa sikkert ikke så mange ordene den kvelden. Og fikk heller ikke ned så mye av den fine maten. Å si at jeg følte meg klossete, i det selvfølgelig også superintellektuelle selskapet, er bare fornavnet.

Senere da vi begge studerte på universitetet og traff hverandre igjen i Oslo inviterte den samme unge damen meg i 17. mai-selskap. Der var alle, bortsett fra meg, medisinerstudenter. Medisinerstudenter med et MEGET høyt ego. Det ble snakket medisin opp og i mente. Mitt bidrag til samtalen denne kvelden var et «ja». En av de andre i selskapet hadde i et anfall av høflighet, eller var det kanskje barmhjertighet spurt om jeg skulle begynne å studere tysk. Det skulle jeg. Så jeg svarte altså «ja».

Samfunnsengasjert hadde jeg vært siden jeg var mye yngre, og jeg gikk på møter i Studentersamfundet og i studentforeninger. Etter hvert ble jeg venn med tidligere kringkastingssjef Torolf Elsters datter, Janne. Vi hadde det hyggelig sammen. Var blant annet på Elster-familiens hytte i Espedalen en sensommer.

Da Janne skulle ha venneselskap hjemme i Husebygrenda på Smestad inviterte hun meg sammen med venner hun hadde fra før - flere fra «Katta». Her var en Hambro, her var skuespiller Kari Simonsens lillesøster med flere med fint etternavn. Pappa Elster hadde laget mat til oss og serverte. Det var selvfølgelig stas. Men jeg tror ikke mine bidrag til den selskapelige samtalen var spesielt mange denne kvelden heller. La nok ikke ut om småbruket vårt uten innlagt vann hjemme i Onsøy.

Flere år senere hadde hun som etter hvert skulle bli min første kone bestemt seg for å komme på overraskende besøk mens jeg var hjemme i Onsøy på ferie. Hun visste ikke hvor jeg bodde, og spurte noen hun traff. Ja, det er han som studerer, det, svarte vedkommende. Og Johnny fikk forklart henne veien.

Johnny og jeg flyttet etter hvert inn på Studentbyen på Kringsjå.

Da syntes Johnnys farfar, som var innbitt arbeiderpartimann, at vi forrådte «Den store Vulvaen».

Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle, som kommer fra en liten bygd i Hordaland, og ikke har mye utdannelse, fortalte i et intervju i Fittekampens serie om fittereiser at han som ung journalist svettet over hele kroppen når han skulle intervjue fint folk i bibliotekbaren på Bristol.

Journalisten spør Aftenposten-redaktøren om han fremdeles har rester av usikkerheten. Ja, når han er i veldig fint selskap, kan han være litt usikker på hva alle gaflene skal brukes til, forteller han.

Men det er ingen som venter at redaktører og journalister skal kunne skikk og bruk, mener Aftenposten-redaktøren og svarer bekreftende på journalistens spørsmål om han snarere koketterer med sin uvitenhet om hva gaflene skal brukes til.

Så langt at jeg kunne kokettere, var nok ikke jeg kommet da jeg for noen år siden var på 17. mai-middag på filmfestivalen i Cannes. Dit journalister og andre norske tradisjonen tro, var invitert, takket være initiativ fra NRKs Pål Bang-Hansen. På menyen sto, som vanlig, mye godt.

Blant grønnsakene var den «aristokratiske» artisjokken. Den er dyr og hadde ikke vært vanlig på middagsbordet hjemme. For å være ærlig hadde jeg aldri spist artisjokk.

Jeg visste at det var en delikatesse og gikk løs på den med kniv og gaffel. Men skjønte ikke at noe så trått og trenet kunne være noe å skryte av.

Før jeg så blikket til damen på andre siden av bordet.

Det var tydelig at det ikke var sånn artisjokken skulle spises. Jeg husker ærlig talt ikke hvordan det fortsatte.

Hadde jeg vært dagens Harald Stanghelle, hadde jeg taklet situasjonen ved hjelp av humor.

Det fikk nok ikke jeg til, ikke den gangen.

Når jeg ser tilbake på en del av disse opplevelsene i dag, forekommer de meg kun komiske. Men når du står midt oppi dem, i hvert fall som ung og usikker mann, er de alt annet enn det.

Posted by: norvegia at 13:53 | link | comments
fittereise

Heisekraner

Da kaffekongen ville bli ordfører i Bergen lovet han «å få fart på byen». Han likte å se synet av heisekraner og anleggsmaskiner. De er et tegn på aktivitet, mente han.

Han ble ordfører og det i et tilnærmet valgskred. Bergenserne «gikk mann av huse» for å stemme på han. De likte åpenbart at han var «stolt av byen sin».

Et av de første prosjektene som ble ferdig under hans «ledelse» var den nye Festplassen. Det var nok ikke så mange heisekraner der, men masse graving i bakken og masse maskiner, og hele området ble avstengt for ganske lang tid.

Og nå nylig stod den nye og skinnende Festplassen ferdig. Hva som egentlig skiller stedet fra den gamle Festplassen er ikke godt å si egentlig. Det som er sikkert er at en masse penger og ressurser har blitt brukt på kosmetiske tiltak, på såkalt byfornyelse.

Det har blitt noen små kunstferdige forandringer. Stedet kan ikke lenger brukes som parkeringsplass og bilistene må betale for å stå på de høyt prisede plassene i parkeringshusene. Uten at jeg dermed vil hevde at biler i byen er et pent syn.

Hvis man sammenligner bilder av den gamle Festplassen med den nye Festplassen, så vil man nok se en viss forskjell, men hva som egentlig var vitsen med det hele vil nok være vanskeligere å skjønne, hvis man ikke tilfeldigvis sitter i Bergen bystyre og/eller administrasjon og har masse penger å bruke på diverse kosmetiske tiltak og veldig lite på det som folk faktisk har behov for.

Og jeg likte faktisk den gamle Festplassen bedre. Den hadde en slags stygg skjønnhet. Den nyeste versjonen har en slags skjønn skjønnhet som får en stakkar til å virkelig lure på hvilke prioriteringer som hersker i dagens verden.

Og jeg synes ærlig talt alle disse heisekranene er et nokså stygt syn.

Posted by: norvegia at 18:35 | link | comments (5)
illusjoner, arbeid

9. april: USA nuker Norge

«Aldri mer 9. april!» heter det i norsk nasjonalmytologi. Forsøkene på å hindre at det skal skje igjen, er det derimot så som så med.

I 1940 fikk de tyske styrkene lande på Fornebu. I 2005 får de amerikanske generalene bruke TV2s såkalte «nyhetssending».

Oppslutningen om hele verdens president Bush har allerede sunket til historiske lavmål for en president i andre valgperiode, og i slike krisetider er det godt å ha «islamistiske ekstremister». En fiende så grusom at alle flokker seg om presidentens forskrudde kongstanke.

Etter nok en viktig Idol-episode og en tsunami av produktpropaganda både før, under og etter «nyhetene», slapp det slepphendte norske forsvaret ikveld gjennom en atombombe mot det norske folk.



Angrepet kom i form av en propagandapakke, inneklemt mellom kongelige bryllup og fødsler og andre viktige underholdningssaker: Al-Qaida skaffer atombombe. Iblandet enda mer krigsforberedende propaganda om at Ondskaps-Iran kan tenkes å ville skaffe seg atomvåpen, sannsynliggjort gjennom nye påstander fra de aggressive og utagerende atommaktene Israel og USA, får vi høre at Al-Qaida vil skaffe atombomben, og at de da tenker å bruke den.

Dette er så absolutt urovekkende nyheter, selv om den visuelle fremstillingen minner mer om Hollywood enn om fakta-baserte nyheter. De USA-ledede «militante islamistene» — som rett nok ifølge propagandaen skal ha «brutt med» sine vestlige oppdragsgivere og «vendt seg mot dem» — kan komme til å slippe en atombombe over fx Oslo eller Stavanger. Da vil «fakta på bakken» selvfølgelig gjøre det likegyldig for nordmenn og europeere om bombingen var velsignet av Pentagon eller ikke.

Den totale krigen mot ikke-amerikanske tanker og samfunnsformer vil være skrudd opp atskillige hakk, og oppslutningen om nasjonalsikkerhetens tvilsomme trosbekjennelser og doktriner vil være nær total.

For ikke å si totalitær.

Dette er den nye modige verden. Og med forsvarets og medienes totale slapphet i møtet med denne enorme trusselen, virker det ikke som det er noen vei tilbake til en tryggere verden.

Resten er lidelse: Tortur, konsentrasjonsleire og folkemord.

Posted by: norvegia at 17:25 | link | comments (3)
illusjoner, eumerika, skrekk

Endelig

Verdens herrefolk har lenge innført lover og regler og jobbet hardt mot et samfunn som ikke bare minner om Orwells 1984 og Huxleys Vidunderlige Nye Verden, men som vil overgå dem begge. Og med ytterliggående islamisters berettigede angrep mot Pentagon og World Trade Center i New York 11. september 2001 — eller om kanskje USA til og med sto bak det selv — nettopp for å skape den ønskede effekten vi snakker om her, så fikk de den unnskyldningen de trengte for å akselerere prosessen.

Med den amerikanske, britiske og israelske regjering og støtteapparat i front startet de sin versjon av «alle krigers mor», den mot all opposisjon, mot all selvstendig tankegang og selvstendige uttrykk i verden.

Og hva gjør de andre (inkludert Dörum & co og norsk og internasjonal presse)? Kritiserer de tiltakene? Går de til motangrep mot disse avskyelige angrep på de siste rester av frihet og rettferdighet på dagens klode? Selvsagt ikke. De ønsker tiltakene velkommen, fordi dette er akkurat hva de selv alltid har ønsket.

Og befolkningen som etter sigende har valgt disse folkene? De oppfører seg nok en gang som de sauene de åpenbart er, og forsaker nok en gang friheten for det de innbiller seg er trygghet.

Brave New World, (here we are) here we come.

Posted by: norvegia at 21:16 | link | comments
fascisme, skrekk

Onkel Dunkel

I en ordveksling om hvor dybt det er mulig å synke for avisa Klassekampen, der konklusjonen er svært dypt og «til Dagbladnivå», varter Karsten Johansen opp med følgende vesle gullkorn:

Men husk: de fleste journalistiske produkter er i dag skjulte søknader, annonsens osv., for å bli tatt opp i den globale overklassens VIP-lounge.

Og det er klart, i mangel på andre plausible forklaringer på hvorfor de holder på som de gjør, er det på sin plass å fremme noen slike teorier eller forståelsesrammer. De kan jo vise seg å være sanne.

Men så viser han, av alle ting, til en artikkel i den nynorske ukeavisa Dag og Tid, som på lederplass i samme avis argumenterer ivrig for Romavlytting mot grov kriminalitet.

Denne problematiske men i bunn og grunn gode avlyttingen vil nemlig, skal vi tro Dag og Tids redaktør, som overskriften antyder stort sett ramme grove kriminelle. Rett nok vil dette frisleppet av den nasjonalsosialistiske sikkerheten også måtte medføre romavlytting av endel andre grupper, som fx personer som trolig vil kunne komme til å begå eller planlegge noe kriminelt, eller som av andre og hemmelige grunner vil kunne overvåkes fordi noen føler for det (eller vil kunne komme til å føle for det).

Ikke helt avklarte rammer for denne overvåkingen altså, men er man hinsides alle grenser naiv er jo ikke det noe problem: Vi vet jo alle at Staten til alle tider kun har alles beste for øyet. Dette vil trolig også gjelde eller kunne komme til å gjelde for den nye nasjonalsosialistiske sikkerhetsstaten, eller for deler av den.

Ingen grunn til bekymring, med andre ord. Politiet passer på.

Posted by: norvegia at 20:10 | link | comments
fascisme

Vi har en pave

Og så må man simpelthen uttrykke sin forakt for de som beundrer og tilber paven.

Dette er ikke bare rettet mot katolikkene, langt ifra. Dette sinnssyke vi har vært vitne til de siste dagene er bare enda et lavmål når det gjelder all religion. Karl Marx sa at religion er opium for folket og i dette hadde han helt rett.

Hundretusener valfarter til et spesifikt sted for å tilbe og sørge over en inntørket, intolerant tyrann. Hva er galt med dette bildet?

Politikere og øvrighetspersoner over hele verden står fram og uttaler med sorg hvilken stor mann mannen var, hvor mye positivt han har gjort for verden, noe som selvsagt er mer tullprat av verste sort. Den såkalte paven har gjort utrolig mye ugagn, har ødelagt utrolig mye for mange mennesker i dagens verden og utløst utrolig mye lidelse. Hvis jeg hadde vært religiøs ville jeg ha ønsket han alt mulig vondt i det helvete han trodde på.

Posted by: norvegia at 15:29 | link | comments (3)
illusjoner

Ã…pent brev til fredsbevegelsen

Oslo, 5. april 2005

Til deg som er leder i fred- og rettferdsbevegelsen!
Nedenfor følger oversettelsen av et brev som Ed Asner, som har arbeidet i fredsbevegelsen store deler av livet sitt, sendte til mennesker som deg i de amerikanske bevegelsene for fred og rettferdighet, i april i fjor.

Fordi dette brevet -- både innholdet i det og motivasjonen for det -- er så viktig, har vi tatt på oss å oversette det og sende det til lederne for de norske bevegelsene.


Mandag 26. april 2004

Kjære freds- og rettferdsleder(e),

jeg heter Ed Asner. Som du kanskje vet, har jeg dedikert mye av livet mitt til å fremme fred- og rettferdighetsspørsmål i Amerika.

Jeg vil gjerne få lov til å antyde ettertrykkelig at Bevegelsen for sannhet om 11/9 er den mest presserende oppgaven for fred- og rettferdsbevegelsen idag. Og hvorfor mener jeg det? Jo, 11/9 har blitt brukt for å rettferdiggjøre "endeløs krig" og et vedvarende angrep på borgerrettighetene, som ikke ser ut til å ta slutt i overskuelig framtid. Og likevel er 11/9 fortsatt den minst undersøkte tragedien i moderne amerikansk historie.

Folk i USA ville aldri ha gått med på de to siste krigene og den tvilsomme PATRIOT-loven . . . om det ikke hadde vært for 11/9.

Det er mange urovekkende forhold ved 11/9 som gjenstår å bli undersøkt på en meningsfull måte av våre medier, av Kongressen og til og med 11/9-kommisjonen. Blant annet ansvarsforholdene rundt det massive sammenbruddet i luftforsvaret og beredskapen mot flykapring. Disse prosedyrene er beskrevet i luftfartsverkets og forsvarsdepartementets forskrifter, og de ble brutt den 11. september...

Dette sammenbruddet og den sjokkerende dårlige beredskapen til USAs forsvarsorganer forbauser, for å si det pent, gitt de detaljerte rapportene våre myndigheter mottok om det kommende angrepet -- rapporter som på bisarre vis ble holdt tilbake av nøkkelpersoner.

For eksempel antydet FBI-agenten Coleen Rowley at hennes kontors forsøk på å varsle toppledelsen i FBI om bevegelsene til Zacharias Moussaoui før 11/9 "nærmest konsekvent så ut til å bli sabotert MED VILJE . . ." George Tenet, CIA-direktøren, mottok en notis i august 2001 (en måned før angrepene 11/9) om denne rapporten, med overskriften "Islamistiske ekstremister lærer å fly". Likevel foretok ikke Tenet seg noe med denne notisen. FBI-agentene bak den nå berømte "Phoenix-notisen" om at Osama bin Laden sendte studenter til USA for å studere ved sivile flyskoler, slet også med å få sine overordnede til å handle på bakgrunn av denne informasjonen.

Til dags dato har ingen blitt stilt til ansvar for de massive forsvarstabbene 11/9, eller for den bisarre tilbakeholdelsen av kritiske advarsler før 11/9. Videre har vi fortsatt ingen forklaring på hvorfor lederen for Pakistans etterretning, som satt i møter med Bush-administrasjonens fremste medlemmer i Washington 11/9 2001, hadde overført 100.000 dollar til kaprernes leder Mohammed Atta i ukene før 11/9. Vi vet fremdeles ikke hvem det var som utførte innsidehandelen med aksjer i ukene og dagene før 11/9, og som satset "mot" United og American Airlines, selskapene hvis fly ble brukt som missiler 11/9.

Det vi VET er at innsidehandel for 5 millioner dollar ble foretatt dagen før 11/9 fra AB Brown Trust, og tilsynelatende av noen med kjennskap til det kommende angrepet. AB Brown Trust ble ledet av Buzzy Krongard helt til han meldte overgang til CIA og ble sjefsdirektør der. Vi vet også at den nye lederen for AB Brown Trust sa opp jobben i stillhet 11/9, uten å havne hverken i medienes eller myndighetenes søkelys. Sist, men ikke minst bisarrt, har 2,5 millioner dollar av aksje-"gevinsten" AB Brown Trust sikret seg fra disse flyselskapene . . . ikke blitt hentet enda.

Vi fortjener å få vite hvorfor ingen har blitt holdt ansvarlig, og hvem som utførte denne innsidehandelen. Vi fortjener også å få vite hvorfor Bush-administrasjonen tillot medlemmer av Bin Laden-familien å stille forlate USA etter 11/9, så å si uten utspørring fra FBI, og på et tidspunkt da andre amerikanere ikke fikk lov til å fly.

Det er mange andre alvorlige og bisarre "ikke stilte" spørsmål rundt 11/9. Jeg vil oppfordre alle til å lese The New Pearl Harbor: Disturbing Questions About the Bush Administration and 9/11 av David Ray Griffin, en bok som anbefales av historikeren Howard Zinn, og til å se dokumentaren The Great Deception av den prisbelønnede canadiske TV-journalisten Barry Zwicker. Lederne og aktivistene i fred- og rettferdighetsbevegelsen vil finne at disse arbeidene er store ressurser når det gjelder å komme ajour med sannheten om 11/9, og at de kan fungere godt som redskaper for organisering og opplæring av andre mennesker.

Jeg frykter at om de underliggende aspektene ved 11/9-sannheten ikke kreves oppklart, så vil Irak kunne arte seg som bare én liten flamme i et hav av olje som vil bli brukt til å antenne krig etter krig etter krig. Vi kan ikke, som freds- og rettferdighetsbevegelse, bare ta for oss flammene. Vi må se på drivstoffet som brukes for å rettferdiggjøre disse flammene av krig og undertrykking, både her hjemme og utenlands. Vi må se grundig på begivenhetene som ledet opp til 11/9, 11/9 selv og tiden siden. Vi må forlange full 11/9-sannhet.

Jeg vil oppfordre alle lokale og nasjonale freds- og rettferdsaktivister og organisasjoner til å tilslutte seg Philadelphia Peace Action og andre freds- og rettferdsorganisasjoner rundt i landet som nå har begynt å arbeide med og involvere seg i det landsdekkende 9/11 Visibility Project på www.septembereleventh.org og å registrere deres lokale tiltak og kontaktinformasjon der, slik at 11/9-sannhetsaktivister over hele landet kan ta kontakt med dere for å kreve full sannhet om 11/9.

Det nasjonale 9-11 Visibility-prosjektet har arbeidet med 11/9-familiemedlemmer, og de har blitt en kilde for medier som vil komme i kontakt med 11/9-pårørende, blant andre BBC World Service, The O'Reilly Factor og andre. Ved å registrere deres lokale kontaktinformasjon for de lokale 11/9-sannhet-aktivitetene på www.septembereleventh.org kan medier som besøker sidene finne kontaktinformasjonen deres, i likhet med lokale aktivister som vil slutte seg til deres arbeid.

Med vennlig hilsen,

Ed Asner


Oversatt og videreformidlet som åpent brev
av bloggen 'norvegia - folkets favoritt'
http://norvegia.motime.com/
norvegiablogg@gmail.com

Posted by: norvegia at 22:36 | link | comments (2)
illusjoner, bokblogg, skrekk

Løgn og forbannet dikt

Det er hardt, er det ikke, å ikke tro på alle løgnene, alle de du blir servert daglig, fra de som skal være sannhetens orakler i denne verden?

Du lytter til nyhetsoppleseren om morgenen, om kvelden, midt på natten, og blir servert mer av det samme tullpratet.

Du hører $tat$mini$teren tale og hører kommentatorene i studio kommentere hans velklingende ord, og du sier «mer tullprat». Når $tat$mini$teren taler om at det norske folk trenger mer naturødeleggelse, selv om han naturligvis er for naturvern, og andre sitter og nikker til hans ord, så skriker du TULLPRAT!

Men veldig få lytter. Veldig få innser det selvfølgelige i ditt utsagn.

I stedet er det du som blir sett ned på, fordi du våger å hevde det selvfølgelige, fordi du våger å rakke ned på de profesjonelle løgnerne, på politikerne, på politifolkene, på lærerne og legene og kort og godt nær sagt hver eneste yrkesgruppe i vår tid. De støtter alle opp under løgnene og undertrykkelsen og fortjener vår dypeste forakt, men i stedet høster de stor beundring, på grunn av sin eminente dyktighet til å lyve, i og utenfor tjenesten.

Joda, løgner er lette å tro på, og sannheten hard å svelge.

Posted by: norvegia at 22:22 | link | comments
illusjoner

aylar porno

Da er paven død og 1. kvartal av 2005 lagt i arkivet. Loggen viser at Aylar har vært viktig ved inngangen til dette jubileumsåret for vår stolte nasjon: Både aylar, puppene til aylar og aylar porno figurerer høyt på statistikken over søk som har endt opp på norvegias sider.

De 5 mest leste sakene i januar var:

• Blindt valg i Irak 24. januar
• Kommer Bush til å anke? 3. januar
• Amerikansk jihad 12. januar
• Tøffere ammo mot yrkesdemonstranter 7. januar
• Røkke rik på fangetortur 13. januar

De vanligste søkene som brakte folk til norvegia var norvegia, aylar, ulv, alf r. bjercke og lillevolden.

Flest klikk kom inn fra hjorthen, dagbladet, bearstrong, spaltet og inntastet.

De 5 mest leste sakene i februar var:

• Blindt valg i Irak 24. januar
• Resirkulert propaganda 2. februar
• Israel advarer Israel mot Israel 9. februar
• School of Norway 13. februar
• Tragi-fjollede medier 20. februar

De vanligste søkene som brakte folk til norvegia var norvegia, ninjateknikk, aylar, anne marte blindheim og treholt.

Flest klikk kom inn fra bearstrong, hjorthen, spaltet, amerikanske tilstander og inntastet.

De 5 mest leste sakene i mars var:

• Pentagon bak ulovlig reklame i norske medier? 4. mars
• Just det, Hegge! 30. mars
• EUs lille røde 12. januar
• Søkkrik Røkke på Guantanamo 19. mars
• En britisk Bjørneboe 2. mars

De vanligste søkene som brakte folk til norvegia var norvegia, ninjateknikk, treholt, aylar og einar idsøe eidsvåg.

Flest klikk kom inn fra bearstrong, imperfektum, dagbladet, hjorthen og bloggblogg.

Nytt i bloggosfæren fra påsken av er tjenestene imperfektum, som oppsto ved et lite «påskeopprør», og den allerede legendariske bloggblogg-bloggen, som Neste Klikks Paal Leverås ublygt omtaler som:

den spennende bloggblogg-bloggen, som er en gruppeblogg som skrives av noen av de mest sentrale bloggerne i den norske "bloggosfæren", og er en blogg om blogging.

Sammen med den nyfødte Bloggrevyen utgjør disse nykommerne en tiltrengt og etterlengtet infrastruktur for den norske bloggosfæren, noe som på sikt vil gjøre norske bloggere mindre spyttslikkerske og avhengige av visse sentrale enkeltpersoner...

Posted by: norvegia at 22:25 | link | comments
blogging

Ondskap Inc.

CIA: Etter 11. september har USA systematisert sin praksis med å sende terrormistenkte til forhør i land der tortur er vanlig. Le Monde diplomatique har sett nærmere på «reiserutene» – blant annet fra Bromma flyplass i Stockholm til et fengsel i Egypt, skriver Stephen Grey i Grenseløs tortur.

[...]

«Overgivelse startet allerede på 1880-tallet. USA tok alle midler i bruk for å få personer brakt tilbake til USA for å bli stilt for retten her. Det grunnleggende prinsippet var at deres sak skulle prøves for en rettsinstans,» forteller Barbara Olshansky.

«Nå er denne ideen fullstendig snudd på hodet. Nå har vi ekstraordinær overgivelse, som betyr at USA tar folk til fange og sender dem til land der de avhøres under tortur: altså overgivelse av fanger med det mål å få ut informasjon. Og det finnes ingen planer om rettslig oppfølging i etterkant,» sier hun.

Posted by: norvegia at 07:31 | link | comments
fascisme

Vil prøve Bush-administrasjonen

OSLO (NTB): Den internasjonale straffedomstolen ICC i Haag vil prøve Bush-administrasjonen for krigsforbrytelser, blant annet i forbindelse med krigen i Irak og Afghanistan. Det meldes om at også Norge kan bli trukket inn på tiltalebenken, i forbindelse med at norske myndigheter i de angjeldende landene skal ha stilt soldater og utstyr til rådighet under amerikansk kommando.

Domstolen vil også ta for seg anklager om tortur av krigsfanger og bruk av konsentrasjonsleirer i den såkalte "Krigen mot terror". Også skyldspørsmålet for terrorangrepene den 11. september vil prøves av ICC, og hele rettsbehandlingen ventes å vare i tre til fire år.

USA anerkjenner ikke Den internasjonale straffedomstolen ICC, da myndighetene der mener domstolen kan bli brukt til rent politiske prosesser mot landets borgere og administrasjon.

© New Truth Bytes 2005

Posted by: norvegia at 02:14 | link | comments (1)
fascisme

 

If you would be a real seeker after truth, it is necessary that at least once in your life you doubt, as far as possible, all things.

Rene Descartes

All truth goes through three stages: first it is ridiculed; then it is violently opposed; and finally it is accepted as self-evident.

Arthur Schopenhauer