i en tid av total tåkelegging er det revolusjonært å si sannheten

The struggle between social factions does not determine government policy, but it does succeed in focusing people's attention on peripheral issues so that the elite agenda can proceed unimpeded.

Richard Moore

 

EU-plutokratiets kamp mot folket

Plutokrati betyr rikmannsvelde. Det er et samfunn der de som har nok penger styrer alt og kan gjøre som de vil. Mange mener at USA i praksis er et plutokrati, men flere land i den 3. verden er nok bedre kandidater, som for eksempel Ekvatorial-Guinea.

Karsten Johansen skriver på KK-forum idag om franskmennenes nei til EU-grunnloven:

Forestillinga begynner å bli kjedsommelig velkjent: å slå på radioen denne morgen er å åpne for et supervulkanutbrudd av elitære frustrasjoner. Enorme lavastrømmer av profittomant raseri og forargelse flyter nå ut over det ganske Europa. Formaningstalene og bortforklaringene på eurospeak — en slags Bryssel-dialekt av det globale antispråk som jo er skapt til slike formål: den orwellske nytalen — vil ingen ende ta. Det er som å høre DDR-lederen Walter Ullbrichts gjenferd fra juni 1953, hvor han ønsket seg et nytt folk.

Her bruker de et trick som er lett å gjennomskue: de later ganske enkelt som om reglene i den foreslåtte grunnlova allerede gjelder. Derfor 'må proseduren med godkjenning fortsette', som om ikke det franske folks VETO var nok, i henhold til GJELDENDE avtaler. Som om det her dreide seg om den flertallsbeslutninga, som først vil bli innført, DERSOM den foreslåtte grunnlova vedtas av ALLE.

NRK fulgte opp via sin utskremte medarbeider i Amsterdam, Arnt Stefansen, som klarte å lire av seg at EU-grunnlovens skjebne nå liksom lå i nederlendernes hender, til tross for at ett av landene, det langt større Frankrike, altså allerede har avvist grunnloven i folkeavstemningen søndag 29. mai.

Johansen avslutter sitt innlegg med følgende interessante påpekning:

Det er ikke tilfeldig, at den amerikanske grunnlova fra 1776 innledes med ordene: «We, the people», mens den foreliggende EU-grunnlova fra 2005 begynner med ordene: «Hans majestæt, den belgiske kongen». I 1776 så borgerskapet seg som en del av folket. I dag ser de seg som eneveldige fyrster: «Vi alene vite». Det er godt nytt: den repressive toleransen har gått i grava. Den dårlige nyheten er at det skyldes at det ny globalborgerskapet har fått mad cow disease. At de kan dra alle med seg i dette.

Göteborg-våren og skuddene på Nørrebro

Integrasjonsprosessen i EU er med andre ord ikke videre demokratisk, om noen enda skulle leve i den villfarelse.

Og apropos demokrati, kan det være på sin plass å se litt nærmere på hvor demokratisk ting har gått for seg her oppe, i Skandinavia, nettopp i forhold til EU.

Danmark 1992: Danmark sier nei til EUs Maastricht-avtale om en tettere union. Året etter tvinges det gjennom en ny avstemning fordi man ikke tar nei for et svar. Ja-siden vinner her knepent, noe som fører til opptøyer og barrikadering av gatene i København-bydelen Nørrebro. Politiet innfører nær militær unntakstilstand. Broer og gater sperres av, væpnede politimannskaper hopper ut av troppekjøretøy og stormer bortover gatene. 113 skarpe skudd avfyres fra hofta og rett inn i en folkemengde.

Norge 1972 og 1994: Norge sier klart og entydig nei til EEC og EU. Norske politikere tolker nei-resultatet som at folket ønsker full underkastelse under EU-systemet, og Norge blir derfor både raskest og flinkest til å sette i verk de mange vedtatte direktivene fra Brüssel. Ti år etter siste avstemning er Norge fullverdig økonomisk, sikkerhetsmessig og militært medlem av Unionen.

Sverige 2001: Landets nest største by Göteborg er vertskap for et EU-toppmøte. Motstandere av globalisering, EUs nyliberalisme og den inviterte USA-presidenten George W. Bush forbereder seg på demonstrasjoner i gatene. Sverige er jo et fritt land som tillater frie ytringer, ikke minst om landets politiske retning, eller? Den sosialdemokratiske statsminister Göran Persson lar terrorpoliti omringe skolen demonstrantene har fått låne av kommunen med containere, den globaliserte verdenshandelens fysiske og bastante byggeklosser, før de stormer skolen på jakt etter «terrorister». Senere samme dag lander tungt væpnede terrortropper med helikopter utenfor en bygård der det sitter tre ungdommer med mobiltelefoner og videresender SMS-meldinger fra og til demonstranter. Ungdommene dømmes etter terrorparagrafer og får tre års fengsel for sine tekstmeldinger. Selv tenåringen politiet skyter i magen i en av byens avenyer, gutten som mister 4-5 liter blod og tror han har sett sitt siste «voldsomme oppløp», får et års fengsel for terrorisme når han kommer til hektene. Senere viser det seg at politiet og deres medsammensvorne i svenske medier har servert en kryssklippet versjon av lyd og bilder fra hendelsene rundt om i byen denne dagen, for å få dømt dem de ville uten protester. Slik sett tror alle vanlige borgere i Skandinavia den dag i dag at demonstrantene i Göteborg satte hele byen på hodet, at de startet konfrontasjonene med politiet samt at de utgjorde en reell trussel for det pansrede politiets liv og helse.

Det er neppe nødvendig å minne om hva Berlusconis stormtropper gjorde i Genova i Italia bare noen måneder etter Göteborg-hendelsene, under G8-møtet i Columbi fødeby. Like fullt er det dette undertrykkende og alt annet enn folkestyrt-demokratiske bildet vi ser, overalt, hvor vi enn snur oss. Man må nærmest være blind eller TV-slave for oppriktig å tro noe annet.

Europaunionen er langt ifra noen frivillig, fredelig og folkestyrt statsdannelse. Europa har heller ikke fått utvikle seg fritt i retning av denne unionen. USA har gitt enorme summer i utviklingsmidler til Europa siden 1945, for at kontinentet skulle utvikle seg i den ønskede retning. USA har hele tiden, også den dag idag, hatt hundretusener av tropper stasjonert ved militærbaser på europeisk jord, i tillegg til at de hemmelige tjenestene har jobbet på spreng. Europa har like lite som Japan fått lov til å utvikle seg i sin egen retning, det er bare å se på behandlingen og utfrysingen av kommunistene, heltene fra 2. verdenskrig, i årene etter seieren over fascismen i 1945. Kommunistene ble ikke bare bannlyst i Italia, men like mye i det arktiske midnattssollandet Norge. Europa var fritt til å danse etter USAs pipe, og politikere og aktivister som ville danse til andre toner hadde en lei tendens til å dø tidlig, jfr Moro, Palme og Giuliani.

Man kan altså ikke snakke om noen frivillig europeisk forening uten dominans som overordnet mål. Snarere har vi sett en USA-styrt og -ønsket forening av Europa i en demokratisk svært tvilsom overnasjonal union, som til overmål har fått USAs statsreligion, nyliberalismen, nedfelt i sin nå forkastede grunnlovstraktat. Og vi har også sett lederen for Europas største «grønne» parti lede an i EUs militære undertrykking av den nye stigmatiserte folkegruppen, muslimene, vår tids «Untermensch». De Grønne-lederens tyske tropper i utlandet har slik sett aldri vært flere siden kampanjen for Hitlers Dritte Reich.

Posted by: norvegia at 21:56 | link | comments (1)
illusjoner, fascisme, eumerika

Å knipe lårene sammen

Dette er både inspirert og ikke inspirert av de siste dagers morsomme hendelser og artikler…

Hvorfor oppsøker menn og kvinner prostituerte? Hvorfor oppsøker selv gifte menn og kvinner som har sex seg imellom, prostituerte? Hvorfor vil de seg selv så vondt, i det som i følge moderne gjeldende moralske regler er «synd», er dårlig moral, er «å gi etter for primitive lyster uten forankring i et sunt religiøst og humanistisk samfunn»?

La oss bruke den vidgjetne og beryktede primitivistiske metode og kikke dette nærmere i sømmene.

Ved hjelp av den metoden blir det nokså klart at spørsmålet skulle vært omvendt: Hvorfor oppsøker ikke flere gledespiker og gledesmenn?

Noen røster i dagens «debatt» hevder at dagens samfunn er «overseksualisert», mens den åpenbare sannheten er at seksuell utøvelse og frihet blir sett ned på fra bortimot hver eneste vinkel, at det forlengst har blitt ett av utallige tabuer.

Men dog ett av de viktigste, fordi seksualiteten er så nært forbundet med vår primitive side. Når vi har vill, utvunget sex, så vil det som fortoner seg som så ustyrtelig viktig i vår gledeløse hverdag… fortone seg som nokså fjernt og uviktig og latterlig.

Samfunnet, makten ønsker at seksualiteten skal foregår innenfor det den kaller trygge rammer, de rammene som den har skapt for å temme det ville dyret inni oss, det som blir undertrykt fra tidlig alder.

Primitive stammer, som fortsatt ser på seksuell utøvelse som totalt ukomplisert og naturlig, driver sexundervisning fra treårsalderen. Når menn blir beskrevet som «sexhungrige villdyr», blir dette i dagens livsfiendtlige samfunn sett på som veldig negativt. Når kvinner blir gitt betegnelsen «løsaktig» og/eller lystne, så blir de nærmest sosialt utstøtt. Idealet er at sex, som alt annet, skal foregå innenfor gitte rammer.

Religionen har mye av skylden for dette, slevsagt, med innstifting av ekteskapet isteden for den elleville, kjernesunne orgien (gruppesexen), men religionen er tross alt bare ett av mange redskap for sivilisasjonen. De fleste i dag synes at borgerlig ekteskap er en grei erstatning for religionens enda klammere rammer.

Mange har vist veien ut av dette uføret, blant annet trollmannen og filosofen Aleister Crowley i forrige århundre, ved å hylle det sanseløse, hylle begjæret og villskapen i mennesket i både tanke og handling. Men disse banebryterne blir enten ignorert eller offentlig fordømt.

Så, har vårt underseksualiserte samfunn, hvor sterke følelser blir skydd som pesten, skylden for mye av volden og den «negative» aggressiviteten i dagens verden?

Slevsagt. Det sier seg selv. Trykk ned lokket så mye du vil på den kokende kjelen, men dampen kan aldri stenges inne.

Dette går igjen på alle områder, i hver eneste del av vårt gjennomregulerte samfunn.

Hvis noen forøvrig mener at den velfriserte «nakenheten» og «lystigheten» vi ser i dagens offentlige rom har særlig mye med seksualitet å gjøre, så bør de snarest ombestemme seg.

Dette er ikke et «angrep» på ett enkelt kjønn, dette er «kjønnsnøytralt» (enda et idiotisk moteord). Det moderne samfunnet er ikke nedverdigende for ett enkelt kjønn eller noen få minoritetsgrupper eller flertallsgrupper. Det er nedverdigende for mennesker, av alle kategorier.

Posted by: norvegia at 06:00 | link | comments (9)
illusjoner, fittereise

Primitivistisk metode

Som det meste annet det er verdt å bite merke i, kom også disse tankene i form av en drøm, ute i skogen.

De fleste såkalte «mysterier» er nesten alltid meget enkle, og løsningen ligger gjerne snublende nær. Som når du snubler i en rot på stien: Det var roten, ikke samfunnet, stjernene eller tarotkortene.

Det er bare det, at vi blir tvangsforet av denne hersens sivilisasjonen, som på den ene side sier vi må lytte til ekspertene, og på den annen biller oss inn at alt er så fordømt komplekst og sammensatt og komplisert.

Sannheten er snublende nær. Så nær at det blir plumpt, og usivilisert, og lite politisk korrekt, å buse ut med den.

Det er rett og slett for mange mennesker på denne planeten.

Ingen politikere vil si det, for de har sin egen kake å mele. Det er ikke populært å si det. Ikke dannet. Ikke sosialt intelligent. Ikke politisk korrekt. Kjært barn har mange navn. Det er bare sant.

Dette — som jeg vil kalle den primitivistiske metode — er en metode som er fri for sivilisasjonens åk, fra dannelses- og høflighetsåket, og som derfor, nettopp derfor, er en frihetens metode, en sannhetsmetode, som kan skjære gjennom og gjøre vei i vellinga, og kutte nærmere beinet.

Metoden kan brukes på det aller meste. Styrken ligger i enkelheten, og i evnen til å forklare såkalt kompliserte saker. Den skiller seg fra fx Fremskrittspartiets enkle løsninger ved at den ikke baserer seg på logiske brudd, men på logisk konsekvens. Der Frp skjeler til det antatt populære, har den primitivistiske metode hele veien den innlysende — men unevnelige — sannhet som sin rettesnor.

Der Frp-mannen ser et muslimsk pass i ruinene etter World Trade Center og en «gjenglemt koran» på en flyplass som utfyllende og tilstrekkelig bevis for muslimsk skyld, vil vår metode peke i en ganske annen retning.

Vår metode spør ganske enkelt: Hvem tjener på en ytterligere demonisering av muslimene? Hvem er muslimenes erkefiende, og hvem er det som hater muslimene over alt i verden? Svaret er like enkelt som det er politisk uspiselig i vår tid: Israel og vennene av Israel.

Den «nykonservative» klikken i USA, som sitter ved maktens tinde idag, og som året før "muslimenes" angrep på World Trade Center og Pentagon skrev i sin think tank-rapport at de trengte «et nytt Pearl Harbor» mot USA for å få frie tøyler til å sette sin infame og vanvittige plan ut i live.

Dannelsen henger den dag idag som ekkelt slim og fråde om munnen på de intellektuelle, og på mediene, over hele Vesten. Det unevnelige nevnes nærmest selvsagt ikke. Det ligger for snublende nær, så det blir rett og slett for platt, for plumpt, til å verdiges den minste notis.

Og det er selvsagt muslimene som står bak 11/9, de er jo så fordømt dumme og usiviliserte. De pønsket ut angrepet i årevis, men verdiget ikke en eneste tanke til de fullstendig innlysende konsekvensene: At det ville starte en global krig mot deres egne samfunn og deres egne trosfeller.

At muslimene ville bli en pariakaste over hele planeten, og at det ville gi den vestlige eliten frie tøyler til å kriminalisere enhver ikke-vestlig handling eller tanke.

Hvis dette skal danne mønster for de dannede måtte det la seg gjøre å få hele den vestlige offentlighet dømt for rasisme og hat mot en folkegruppe.

Om det ikke var for at også den såkalte «retten» er blant de fordømt dannede, populistiske og politisk korrekte.

Debatten om sammenligningene av Bush- og Hitler-regimet er et annet eksempel. Også her er det åpenbart for alle uten dannede, siviliserte skylapper at Bush-administrasjonen etteraper og legger seg svært tett opptil Førerens taktikk og språkføring. Ikke bare er "Gott mit uns" i begge tilfeller, men angrepskrigene de to «truede» regimene ser seg tvunget til å sette igang, begrunnes alle med overhengende trusler mot henholdsvis Tyskland og USA, og selges derfor til folket som pre-emptive «selvforsvarskriger».

Også her er altså den helt innlysende og opplagte likheten mellom Nazi-Tyskland og Neocon-USA 100% tabubelagt og plump, usivilisert, konspiratorisk, udannet og jeg vet ikke hva.

Folk mister jobben for å antyde det selvsagte, og slik holdes vi andre i et fryktens jerngrep av de mektige.

Vi trenger altså en ny åpenhet, en ny ærlighet, nytt mot, ny ryggrad og nye baller. Kort sagt trenger vi en frigjøringsbevegelse: Vi trenger truthtelling, og vi trenger den primitivistiske metode.

[truthtelling, bush-hitler, september11, primitivism]

Posted by: norvegia at 05:38 | link | comments (2)
illusjoner, fascisme, skrekk, arbeid

Ã…pen post: Finnmark

Her holder vi kjeft og lar norvegias lesere komme til orde. Temaet vårt denne gang er Finnmarksloven og «Finnmarkseiendommen»: Vill vest på vidda? Flerspråklig papirmølle? Fargerikt fellesskap? Eller rød-grønn-blå-gult apartheid?

Posted by: norvegia at 05:18 | link | comments (5)
penger, arbeid

Den virkelige Newsweek-skandalen

Historien i Newsweek om USAs behandling av fangene på Guantánamo Bay-basen, der det ble påstått at flere av fangenes egne utgaver av Koranen, muslimenes hellige bok, angivelig ble kastet og trukket ned i do, har fått enorm oppmerksomhet over hele verden.

Historien initierte en rekke hendelser, der den tidsmessige rekkefølgen, for ikke å snakke om den eventuelle kausaliteten begivenhetene imellom, langt fra fremtrådte spesielt tydelig. Pentagon og Det Hvite Hus mente historien var falsk, da påstandene i artikkelen ikke umiddelbart kunne bekreftes og Newsweeks kilde bestemte seg for å moderere sine opprinnelige uttalelser. Videre beskyldte Bush-administrasjonen Newsweek for å være direkte årsak til en rekke demonstrasjoner mot Hamid Karzais styre i Afghanistan, som endte i regelrette opptøyer og et titalls dødsfall.

Rivaliserende nyhetsmedier, bloggere og andre med blandede og til dels tvilsomme motiver flokket til saken som sultne pirajaer. I kaoset og etter massivt press rakk Newsweek først å unnskylde, og litt senere å delvis trekke historien tilbake. Saken har gitt et fascinerende innblikk i massesuggesjonens og flokkmentalitetens dynamikk, ikke bare blant journalister, men også mer overraskende blant en rekke bloggere. For om man først tar seg tid til å orientere seg om sakens mest grunnleggende fakta, og deretter lar dem sirkulere i den tenkende delen av hjernen, burde med relativ kort latenstid noen lys gå opp for de fleste.

For det første var Newsweeks påstander ikke nye. Ved utallige anledninger de siste årene har påstander om skjending av Koranen blitt nevnt i ulike medier (for en oppsummering, se denne linken).

For det andre fikk Pentagon lese igjennom og kommentere Newsweeks artikkel på forhånd. Uten at de fant grunn til å kommentere påstandene.

For det tredje er det svært usannsynlig at Newsweeks artikkel faktisk var årsak til demonstrasjonene i Afghanistan. Generalstabssjefen i Pentagon Richard Myers er enig. Han sa følgende:

It's a judgment of our commander in Afghanistan, General Eichenberry, that in fact the violence that we saw in Jalalabad was not necessarily the result of the allegations about disrespect for the Koran. […]more tied up in the political process and reconciliation that President Karzai and his cabinet were conducting.

For det fjerde ville det være umulig for Newsweek å forutse den voldsomme reaksjonen artikkelen angivelig forårsaket, med tanke på alle de gangene påstandene er blitt trykket tidligere (se link ovenfor), uten at de resulterte i demonstrasjoner.

Det mest interessante er imidlertid Bush-administrasjonens hykleri i denne saken. Inkonsistent oppførsel er standard modus operandi for Bush og hans medarbeidere, men i denne saken tok Det Hvite Hus «the politics of hypocrisy» til nye høyder selv for dem. Med Bush-administrasjonens track record når det gjelder troverdighet med hensyn til påstander om masseødeleggelsesvåpen i Irak og en rekke andre ting i friskt minne, var det ikke uten forundring en kunne se Scott McClellan (Bushs pressetalsmann) forelese for journalister om medienes tapte kredibilitet. McClellan kritiserte også Newsweek for å trykke historien på bakgrunn av opplysninger gitt av bare én kilde. En interessant innvending med tanke på at McClellan og resten av toppfolkene rundt Bush stadig gir bakgrunnsstoff fra og om Det Hvite Hus til presssen med bare én person som kilde. Som en sjeldent opponerende reporter sa til McClellan:

it sounds like you're saying your single anonymous sources are okay and everyone else's aren't.

Stalin, Goebbels, Kim Jong Il, you name them, ville også nikke anerkjennende til Bush-admininstrasjonens forsøk på å instruere pressen i hva de skal skrive. Her er Scott McClellan igjen:

And I think Newsweek can do that by talking about the way they got this wrong, and pointing out what the policies and practices of the United States military are when it comes to the handling of the Holy Koran.

Kort fortalt forlangte Bush-administrasjonen at Newsweek skulle gjøre alt det de selv nekter å gjøre i forbindelse med USAs skamfulle merittliste de siste årene når det gjelder tortur av krigsfanger: Det er Newsweek som må ta skylden for dagens administrasjons tapte troverdighet i store deler av verden. Det er Newsweek som må stilles til ansvar for sine handlinger. Det er Newsweek som må operere med full åpenhet omkring sine interne beslutningsprosesser.

Bushs tallrike advarsler til FN, den amerikanske Kongressen og verden generelt om Iraks mobile mikrobiologiske laboratorier, enorme lagre av anthrax og sennepsgass, import av atomvåpen fra Niger — alle påstander som har vist seg å være uten dekning — og invasjonen som fulgte, var en oppvisning i hva løgner og feilslutninger kan føre til.

Donald Rumsfelds bidrag til Bushs korstog mot Newsweek sier i den sammenheng det meste om graden av «self-denial» involvert hos Bushs toppfolk:

People need to be very careful about what they say, just as they need to be careful about what they do.

Rumsfeld vet åpenbart hva det handler om…

Saken er oppsiktsvekkende ikke så mye på grunn av Newsweeks artikkel og senere beklagelse, men langt mer for den reaksjonen den utløste i vestlige medier. Det har lenge vært åpenbart for dem som følger amerikansk politikk nøye at store deler av den amerikanske pressen delvis på eget initiativ, og delvis som følge av manipulasjon, som regel tjener Bush-administrasjonens sak.

Det oppsiktsvekkende og skremmende med denne saken er at dette mønsteret nå gjentas ukritisk i redaksjoner over resten av Vesten. Det er den virkelige skandalen i denne saken.

Av Jonas.

Posted by: norvegia at 21:52 | link | comments (3)
illusjoner, fascisme, eumerika

Arbeid for fred

Fredsrådets leder Babs Sivertsen har vært ute i media og beklaget seg over kuttene i statsstøtten. Her antyder hun endog at kuttene kan være en takk for sist fra staten, etter at Fredsrådet har ivret for fred opptil flere ganger de senere år, ikke minst like før Norge med venner startet bombingen av Bagdad våren 2003.

Det er å håpe at Fredsrådet med tilstøtende organisasjoner vil ta disse kuttene til etterretning, og bruke sin forfjamselse og etterhvert arbeidsfrihet til en langtur innover i erkjennelsens dalfører.

Som det er nå virker Fredsrådet mer bekymret over bortfallet av statsstøtte enn den forestående bombeoffensiven mot Iran. Slik står de i fare for å miste troverdighet i folket, i tillegg til pengestøtten fra den krigførende staten.

Vi skal imidlertid ikke bite hestene når krybben er tom, eller sparke dem som ligger nede, men i stedet rundhåndet dele ut et knippe tips og råd til den norske fredsbevegelsen.

Fredsbevegelsen må hvis den er opptatt av fred:

• forholde seg til virkeligheten, ikke den statlige retorikken
• omdefinere staten fra «snill pengemann og fredselsker» til aggressiv, krigførende part
• kreve stans i utdeling av fredspriser mens Norge deltar i bombing og væpnet konflikt
• arbeide for norsk uttrekking av soldater, bombefly, materiell og våpenstøtte fra krigsområdene gjennom å dokumentere hvor sviktende «frihetskrigens» grunnlag er
• aktivt være med på å definere og tolke det som skjer
• glemme gater og torg som hovedarena
• erkjenne at informasjonskrig også er krig, og finne ut hva motstykket, fredsinformasjon, skal være
• orientere folk om alle de krigsplaner som allerede er underveis
• gjøre det pinlig for norske partier å støtte krigen
• arbeide for norsk brudd med Neocon-USA og Neo-NATO
• få øye på 11/9 som iscenesatt krigsutløsende faktor
• avsløre 11/9 som landssvik og false-flag operation
• avsløre det sviktende grunnlaget for skyldspørsmålet for 11/9
• avsløre 11/9 som de nykonservatives vilje til makt
• avsløre krigshisserne i «European» Security Advocacy Group
• avsløre Norges, Vestens og FNs kjappe innføring av terrorlover som avtalt spill
• avsløre Gro Harlem Brundtlands FN-reform

eller legge ned og holde kjeft!

Her på bloggen er vi nemlig nokså konservative når det kommer til fred og hva fredsbevegelsen bør virke for. Folk som i krigstid kjemper for jobbene sine i fredsbransjen, anser vi som i beste fall naive karrierister uten så mye som en lilletå i jorda. Men lediggang er roten til alt ledig, som kjent. Deri ligger håpet, også for fredssoldatene.

Mer sannsynlig (enn at fredsbevegelsen vil høre på råd fra krigsmotstandere) vil Fredsrådets sutring i media midt i valgkampen føre til at de hyklerske krigsvennene i regjeringen bevilger penger til Fredsrådet igjen for å fremstå som fredsvenner. Slik vil de tette båndene til staten opprettholdes og den nødvendige refleksjonen utebli. Og så må vi dra på en tannløs, ryggesløs og tiltaksløs fredsbevegelse også i årene som kommer. En fredsbevegelse som tvinner tomler og bare eksisterer for at alt skal virke normalt og Norge skal fortsette å fremstå som en supersnill fredsnasjon, som deler ut fredspriser.

Det er til å spy av, men slik er nå engang verden, inne i illusjonssåpeboblen.

Posted by: norvegia at 23:09 | link | comments (1)
illusjoner, eumerika, penger, arbeid

Siviliseringen i et nøtteskall

Siviliseringen er i bunn og grunn et prosjekt som har gått litt for langt — som en kvalitetsreform som har slitt seg løs fra sine fortøyninger.

Utgangspunktet var at vi ville bort fra naturen. Å sivilisere betyr å stenge naturen ute, og å stenge oss selv inne. Isolere oss. Resultatet av denne siviliseringen er sivilisasjonen, som er de tankemønstre, levemønstre og fysiske mønstre vi har bygget opp for å forskanse oss mot selve fienden: Naturen og alt som der holder hus.

Dette løpske siviliseringsprosjektet er naturligvis selvforsterkende. Vaner og tilvente tankebaner er selvrefererende og hermetisk lukket, i en slik grad at vi på ramme alvor går rundt og sier at det er «naturlig» å leve slik, og at det videre er den eneste måten vi kan leve på.

Et grunnleggende og gjennomgripende trekk ved siviliseringen er at vi slutter å sørge for den ene tingen etter den andre som angår oss selv, og lar andre ta på seg dette i stedet. Først slutter vi å sørge for disse tingene, så lærer vi oss at det er «naturlig» å sluntre unna dette, og dernest lærer vi våre barn at vi alltid har satt bort disse tingene til andre, og at det dermed er den mest «naturlige» ting i verden.

Denne massive og med tiden altovergripende siviliseringen og outsourcingen av naturlige gjøremål og ansvarsområder gjør oss naturligvis mer og mer avhengig av sivilisasjonen. Det sies at vi ikke kan leve 7.000.000.000 mennesker på jorden om alle skulle syte for seg og sitt. At vi ikke kan leve 7.000.000.000 mennesker på jorden slik vi lever nå, skyves derimot elegant under teppet. Det får de andre ta seg av, de er jo også mye flere enn meg. Eventuelt kan vi si det er ekspertenes problem.

En løsning på problemet kan være at vi får ekspertene til å si det ikke er noe problem. Det er populært, og vi har likevel så altfor mange ting å tenke på og bale med i tidsklemma og fritidsklemma vår, så slike elegante løsninger slår naturligvis an. Og det gjelder her som alle andre steder å tenke positivt.

Målet med denne siviliseringen, dette enorme gruppearbeidet, er heller uklart. Ja, det kan argumenteres for at selve uklarheten er en viktig del av målet. Siviliseringsprosjektet er så formidabelt og altomfattende at vi mister både mål og mening av syne.

Slik tvinges vi for å si noe som helst om sivilisasjonen til å se på virkningene av den. Og ved siden av å bli helt ekstremt uselvstendige og dermed ufrie, kan vi se at vi som menneskehet har greid å legge mesteparten av jordens planteproduksjon, og dermed selve fotosyntesen, under vår kontroll og utnyttelse.

Denne påtvungne kontrollen skjer i ulik grad fra biotop til biotop, men felles- nevneren er at våre inngrep også blir til inngrep i og overgrep mot mangfoldet av liv og livsformer på jorden. Slik sett er vi nå midt inne i en av de største tsunamier av artsutryddelse i livets historie på jorden. Vi utrydder i løpet av noen få generasjoner arter det har tatt årmillioner å utvikle.

Likevel er det for de aller, aller fleste bare tsunamier som rammer mennesker som får frem våre krokodilletårer, og da i særdeleshet tsunamier som rammer mennesker av vår egen stamme. Vi sørger og vi minnes ofrene for utryddelsesleirene i forrige århundre, men feier åleglatt under teppet at vi har omgjort hele planeten til en eneste stor utryddelsesleir for «underarter» og «unyttige» plante- og dyrearter.

For å stanse denne sinnssyke kvalitetsreformen vi har påtvunget oss selv og resten av planeten, må vi våge å se oss selv, se det hele, utenfra. Gå opp på et høydedrag, som Arne Næss, og sette oss ned, og riktig tenke over hva det er vi driver med. Som Descartes må vi våge å stille spørsmål ved alt vi holder kjært, og alt vi har lært og vent oss til.

Og det meste av dette tåler ikke engang en overfladisk pirking med teskje.

Posted by: norvegia at 22:16 | link | comments
illusjoner, penger, arbeid

Dagbladet: Det skitviktige drukner i skit

I saken «Klassekamp i tåke» furter tabloidbloggeren Helge Øgrim over at Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen anklager Dagbladet for «ensidig satsing på kjendiser og underholdning».

De fleste kommentarene på bloggen viser seg imidlertid å støtte denne kritikken av wannabe-VG. Noen vil til og med dra med seg Braanens avis ned i den samme Idol-gjørma.

En av kommentatorene med signaturen Mikkel skrev:

Dagbladet har nemlig massevis av interessante artikler og gode journalister, men jeg er enig i at det interessante altfor ofte drukner i spekulativt kjendiseri og sex.

Dette er et svært viktig poeng.

La meg legge til etpar eksempler for å illustrere dette:

Om Dagbladet tilfeldigvis og helt plutselig skulle finne på å skrive om The Crime of the Century — altså landssvikerne i Bush-administrasjonen sin planlegging og utføring av de morderiske forbrytelsene mot sitt eget folk den 11. september 2001 — så ville dette nærmest garantert ikke få prioritet på forsiden av papiravisen.

Der ville det stå om en ny dramatisk vending i Idol-sirkuset, eller om Vikings sjokk-uavgjort mot Rosenborg. Og om det skjedde på en dag med badetemperatur i Oslogryta, ville store deler av forsiden være viet en opplysende og illustrert sak om kvinnelige melkekjertler og faren for hudkreft om man ikke gnir disse godt inn med krem før soling.

Likeledes; om Dagbladet ved en inkurie skulle få den helsprø ideen å dekke, journalistisk, den nye trenden i Skandinavia, nemlig den der mørhudede mørkinger i Skandinavia møter sin Endlösung på oppholdsproblematikken gjennom at den nordisk-humanistiske regjeringen outsourcer pågripelse og transport av svartingen til CIA, som får lande og ta av fra fx Bromma flyplass i Stockholm, og som er «mycket profesjonella» ifølge svenskesnuten, for transport til anlegg i Egypt og andre trivelige land der man praktiserer radbrekking og avhør pr strømnett, ofte med døden til følge, ja så ville også denne saken med største sannsynlighet drukne i pupper og lår, møbler og hår, Idol-folk som kommer og går.

Og ingen kunne sagt at Dagbladet ikke rørte disse sakene (as in SENSUR), men sakene ville like selvfølgelig ikke bli fulgt opp av flere reportasjer og analyser som sto litt i stil med sakenes og trendenes graverende karakter og viktighet.

Posted by: norvegia at 17:20 | link | comments (2)
fascisme, penger, arbeid

Verden som såpeboble

Det er vanskelig å si når alt dette begynte. Kanskje er det heller ikke noen markert startstrek, men mer og mer ble våre liv til en kjempestor brukerillusjon.

På samme måte som vi har lært å peke og klikke rundt på nettet og på PCen, har vi lært oss hvordan vi skal tenke, snakke og oppføre oss for å få mest mulig ut av den tilværelsen vi så feilaktig kaller «livet».

Den rette måten, den rette innstillingen, er den siviliserte. Og vi er stolte av alt vi og sivilisasjonen har oppnådd.

Det er enklest slik. For under panseret på computeren, og bak den skinnende krystallfasaden til det siviliserte samfunn, skjuler det seg slitsomme og kompliserte detaljer som vi ikke bryr oss om å bale med.

Vi bryr oss ikke og bekymrer oss ikke om disse djevelske detaljene, så lenge alt likevel fungerer, perfekt.

Og skulle noe skjære seg, setter vi vår lit til eksperter. De fikser datamaskinen, og i «virkelighetens verden» forteller de oss at alt er perfekt. Økonomien går så det suser, og selv i de fattige landene er lommebøkene blitt feitere, gjennomsnittlig sett.

Alt vel altså. Og det gjelder å ikke bry seg med eller bekymre seg over detaljene. Alt det der tar ekspertene hånd om, slik at vi andre kan «leve» «våre» «liv»:

• ofre våre beste år og timer til systemet
• ofre våre barn på systemets alter
• se systemet skamrose seg selv på skjermen
• lære hvilke tanker og fortellinger som gjelder nå
• bruke systemets ord i samtaler med andre

Slik kan vi gå gjennom hele «livet» uten å ane virkeligheten, annet enn kanskje i korte glimt.

Det lønner seg. Det gir størst avkastning. Det er det eneste rette å gjøre om du vil opp og frem.

Og systemet bryter vel aldri sammen, gjør det vel? En såpeboble kan vokse og vokse, sier ekspertene. Og det finnes ikke skarpe kanter.

Posted by: norvegia at 17:52 | link | comments (6)
illusjoner, penger

Grå dress, gult stoff

Tilegnet alle industriherrer, men spesielt Waardahl-familien…
Det har blitt kalt en nidvise, noe som er en like god beskrivelse som noe annet.
På høy tid at den offentliggjøres, really.


Mannen i grå dress
Gikk bortover veien
I den visne skogen
Med et smil om leppene
Klumper med størknet blod
Festet seg på skoene hans
Han børstet møkka vekk
Irritert

Han passerte sitt stolte bygg
Der pengesekkene fløy i høyt tempo
Opp fra sotete piper
Gule dråper dryppet av gullet
Hans gull gjorde luften gyllen
Han brydde seg ikke om skyggene på bakken
Hvem tok hensyn til dem
Det var ikke hans feil
Han gjorde bare hva enhver ville gjøre
Hvis de fikk anledning
Og var like kloke som han

En gulblek skikkelse
Satt i veikanten og hostet
En hånd
En revolver
Mot hodet uten hår
Det smalt og blodet sprutet
Faen, var det ikke påbudt med bæretillatelse
Nå for tiden
Her trengtes en opprydning
En klok mann
Ga ikke en tosk noen sjanser

Etter en spasertur lang og fin
Kom han hjem til sitt palass
Et sted gildt og fint
Og stort
Og fjernt fra ståk og mas og møkk

Rødt teppe på gulvet
Strøket og raket
Ikke noe skitt her
Veggene glitret og glinset
Som gull
Bare det beste bare det beste
Alt hjelper alt hjelper
Alt det beste

Kjøkkenet var stort og luftig
Det gjorde ikke noe at tjenerne hadde fri
En gang i året
En flesket hånd
Rundt glitrende håndtak
Kildevannet sprutet
En glatt panne rynket seg
Hva var det
Et insekt løp
Over krakken
En kakelakk
Eller noe enda verre

Han satte seg med sitt vann i sitt glass
På en stol langt derfra
En flue svirrer forbi
Han ser irritert på den
Med et blikk som kan drepe
Fluen faller i gulvet som et støvkorn
Luften farer gjennom den skarpe nese
Her lukter det svidd
Her skal noen få svi
Noen hadde gjort jobben sin slett
Han skulle igjen gjøre den rett
Han ga ikke en tosk en sjanse til

Han setter seg på do
Og fiser ut sin dritt
Fornøyd åpnet han døren
For å gå derfra
Da doen også tillater seg
Å fise
Han kikker ned
Det bobler og det bruser
Et irritert snøft
Han slenger på lokket

Noe er galt (mistenksomhet)
De er etter han (skulende blikk)
Alle er etter han
Fanden så varmt her er blitt

Møkkete på gulvet
Det kunne ikke være sant
Vinduene fulle av dritt
Utvendig
Nei, innvendig
De var ute etter han
De svinepelsene
Men de skulle bli blå

Han gled og falt
At de store skulle falle så dypt
Gult og rødt og all mulig dritt
Føk i luften
Det kunne ikke skje
Ikke med han
For helvete
Til helvete i all evighet
Amen

Gled og falt gled og falt
Krabbet forsøkte
Forgjeves
Gled mot kjelleren
Døren gliste forventingsfullt mot han
Den åpnet seg
Møkka ventet der i strie strømmer
Irritert
Han plasket uti
Gulpet og gulpet
Men sank stadig dypere
Til bare hatten fløt oppå

Slik endte historien
Om mannen med mannen
I grå dress
I spytt, spy og blod


Amos Keppler 1990

Posted by: norvegia at 06:10 | link | comments (1)
penger, arbeid

Eumerika-Unionen og trollene

Israel-vennen og tabloidbloggeren Bjørn Stærk skriver i sin artikkel «Må vi ha en ny EU-debatt?» 6. mai at han ikke ønsker en ny EU-debatt. I alle fall ikke nå:

Ikke bare fordi jeg tror vi gjør lurt i å vente og se hvordan EU håndterer utfordringene og problemene sine før vi melder oss inn, men fordi jeg gruer meg til selve debatten. Jeg er redd jeg vet akkurat hvordan den kommer til å bli — hysterisk og uærlig.

Han etterlyser mer ærlighet om denne debatten likevel kommer nå, men hans hyklerske appell om ærlighet blir nettopp det motsatte: Uærlighet i høyeste potens.

Det er nemlig helt utenkelig at politikerne ikke skulle virke for en snabb-innmelding i EU, så snart vår feiring av oppløsningen av den forrige unionen er overstått den 7. juni. Og når alle mektige norske politikere vil gjøre hva de kan for å få oss inn i EU, gjennom alle de skitne triks og knep som etterhvert er blitt til et varemerke for politikken, blir det tøysete, eller foraktfullt mot folkeviljen, å rope at vi ikke må ha noen ny debatt om EU-medlemskap.

Invitert av UD: Donald Rumsfeld, Eumerika-Unionens svar på Joseph Goebbels

USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld kommer forøvrig til Norge på selveste 7. juni, ved 100-årsfeiringen av unionsoppløsningen med Sverige. Det blir svært symbolsk uansett hvordan man vrir og vender på det.

For det er nå engang slik at Norge hopper når USA sier hopp. Og Norge hopper når EU sier hopp. USA og EU er dermed for kommandører å regne for vesle Norge. Men ingen av disse kommandør—slave-relasjonene er gjenstand for debatt eller godkjenning fra folket, fx gjennom folkeavstemninger.

Ved utgangen av den 100-årige friheten fra Svenskeunionen, er Norge med andre ord allerede midt inne i to nye dominerende og kommanderende unioner, den med USA og den med EU*, der vi har lite og ingenting vi skulle ha sagt.

En ny og frisk debatt om EU kunne i alle fall belyst dette. Når hverken Bjørn Stærk eller de toneangivende politikerne i vårt land ønsker et slikt lys på Unionen, kan man trygt tegne opp en sammenligning med trollene, som heller ikke er spesielt begeistret for dagslys.

Opplysningstiden er så avgjort over, det vil enhver med egen lommelykt kunne avdekke. Og det har sine åpenbare grunner: Et slavefolk styres best når det tvinges til å leve i det totale mørke.

*) På norvegiabloggen kaller vi disse unionene for Eumerika, da vi ser svært liten forskjell på disse kapitalistisk- militaristiske imperieprosjektene. Den norske eliten vil ha folket til å velge den ene (EU) for å stå imot den andre (USA) , noe som helt klart er genialt som propaganda- eller illusjonsprosjekt, men som like fullt er det reneste sludder og bondefangeri.

For å oppsummere: Vi er altså allerede en del av EU-unionen og en del av USA-unionen, slik at elite-illusjonen her blir (minst) dobbel. Vi skal for det første søke om å bli med i EU-unionen og debattere dette, lenge, en union vi altså allerede er medlem av. Dertil skal vi lures til å stemme for EU-unionen for å stå imot USA, som vi også allerede er en integrert del av, som om EU liksom skulle skille seg i vesentlig grad fra resten av USA.

Vi frykter selvsagt, som Bjørn, at denne debatten vil bli både hysterisk, uærlig, skitten og tåpelig som debatter flest. Men siden politikerne uansett er hellbent på å få oss «inn i EU» — som det heter — kan vi like godt starte ordskiftet nå, i etslags fåfengt håp om at også de litt større perspektivene vil bli drøftet mens vi først er igang.

Og som et lite innspill i debatten, tør vi foreslå en utforming av stemmeseddelen for den uunngåelige folkeavstemningen, som følger:

Full innmelding [ ] utmelding [ ] i/av EU, samt full innmelding [ ] utmelding [ ] i/av USA.

Posted by: norvegia at 21:45 | link | comments (5)
illusjoner, eumerika

Alternative nyheter (I) - Helheten

Se på dette som en slags prolog på norvegias ignorering av den norske valgkampen og det norske valget.

Ble helheten dekket i forbindelse med det engelske valget?

Slevsagt ikke. Det ble den sedvanlige overfladiske dekningen, der bare deltagerne fikk komme til ordet og de som er kritisk til hele prosessen som vanlig aldri fikk fremme sitt syn. Engelske, internasjonale og norske media fremførte endeløse analyser og monologer, og var som alltid enig om at dette var ekstremt interessant og viktig for verden.

Tony Blair, kalt Teflon-Tony fordi kritikk (eller noe annet) aldri fester seg til han, fikk fortsette i jobben som vaktmester, mens verdenstoget hangler videre på sitt rette spor mot stupet, og lokomotivførerne aldri ser seg verken til høyre eller venstre. Det kan til og med sies at de ser ikke engang rett fram, noe som burde vært en selvfølgelighet.

Noen få ganske så uviktige saker ble tatt opp i løpet av den måneden valgkampen varte. Og selv dekningen av de meget få av noenlunde viktighet nådde sjelden over bleiestadiet. Det ble sagt at Teflon-Tony fikk en blodig nese av velgerne på grunn av sine åpenbare løgner i forbindelse med invasjonen av Irak. Men det også var bare en flau storm, både fra «velgerne» og den fjerde statsmakt.

De bakenforliggende årsakene for krigen eller noe annet ble ikke berørt med en ildtang.

Det ble fokusert på enkeltpersoner og på det overfladiske, og de enorme problemene i dagens samfunn ble ikke engang omtalt, langt mindre de dypereliggende årsakene til dem. Alt ble gjort med speil og røyk, meget profesjonelt, meget snedig igjen. Folk flest luktet ikke engang mugg, til tross for at det til enhver tid ligger åpent til full offentlig beskuelse.

Vi fikk bare høre mer ekstremt tullprat om hvor godt demokratiet fungerer, om hvordan folk får komme til orde osv. Og folk har tiltro til at Teflon-Tony og de andre potensielle vaktmestrene ønsker å gjøre sitt beste for folk og verden.

Slevsagt.

Jeg mener, det er da en selvfølge. De stemte på dem. Omtrent seksti prosent var så dumme at de brukte «stemmeretten» sin, at de lot seg villig bruke i spillet for galleriet som utspiller seg rundt hvert fjerde år i de fleste land i verden. Det vil bli slik i norge også, om noen måneder, bortsett fra at her har vi en enda større prosentandel idioter gående løs.

Posted by: norvegia at 21:36 | link | comments (5)
illusjoner

Demokrati og miljøvern

Som jeg har vært inne på, har norvegia vært på en debattkveld om «Demokrati og miljøvern» på Humanismens Hus.

Her la William Lafferty fra ProSus frem noen av sine findings etter 10 års arbeid med problemstillingen demokrati og miljøvern, eventuelt demokrati vs. miljøvern.

Lafferty, som er aktuell med boken Governance for Sustainable Development, tror problemstillingen demokrati/miljøvern er «litt mer fundamental enn vi er i stand til å ta innover oss». Etter 10 år i dette gamet kan ikke Lafferty «si at utviklingen generelt sett har gitt grunner for så veldig mye optimisme».

Han viser til en fersk utgave av Aftenposten, der det skrives om «bensinbråk» og høye priser på den ene siden, og «forbruksvekst» på den neste: «Klarer ikke å bremse klimagassene».

Mellom «den ukritiske optimismen om at bare det blir demokrati i alle land så vil vi få en bærekraftig utvikling» (Brundtland, Bush, Bondevik), «og det pessimistiske om at demokratiet faktisk tvert imot er selve problemet» (Thomas Chr. Wyller, Demokratiet og miljøkrisen), «prøver ProSus å se på hvordan demokratiet kan tilpasses kravet om bærekraftig utvikling.»

Han sier det er «unison oppslutning om bærekraftig utvikling i verden, men ingen felles forståelse for hva begrepet skal innebære»..., men «alle viser imidlertid tilbake til Brundtland-rapporten». I EU er det fx «tautrekking mellom vedvarende økonomisk vekst og bærekraftig utvikling». I Norge ble det lagt frem en nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling høsten 2004.

«Bærekraftig utvikling er omstridt som ide, og har ingen naturlige fanebærere.»

Demokratiet krever ifølge Lafferty selvbinding (som Oddysevs og sirenene) om man skal nå en bærekraftig utvikling, eller ha en konsekvent styring.

Noen flere Lafferty-sitater: «Masse ressurser legges ned for å si hva bærekraftig utvikling er.» «Norge er det eneste land i nordeuropa som ikke har et nasjonalt råd for bærekraftig utvikling, det ble oppløst i 1994.» «Det er vanskelig å få til langsiktighet i et partipolitisk system.»

«Det eneste Norge kan gjøre for å nå klimamålene er å kjøpe kvoter fra andre land.»

Den eneste løsningen er altså at man kjøper seg fri fra forpliktelser, og ansvaret forskyves dermed til dem som ikke kan ta det. Så vil det nok snart vise seg at heller ikke de fattige kan oppfylle de såkalte «forpliktelsene», som de rike landene har lempet over på dem. Så må nok de nybakte «økohodene» i Pentagon settes inn...

Og kanskje er det en egen logikk i dette, da militæret tradisjonelt har vært våpenet som setter tilside demokratiet og gjør det som «må til»?

Etter William Laffertys pratsomme, men tross alt nokså informative oppsummering av problemstillingen, begynte to representanter for partipolitikken å presentere sine respektive partiprogram: En høyremann (Talleraas) og en overvintret hippie fra NATO-partiet (Langeland). Langelands parti ble jo som kjent grunnlagt med bakgrunn i NATO-motstand, men heier nå på NATO og tror fullt og fast på løgnene om at en huleboer angrep NATO-alliansen i forrige stortingsperiode, hvor utrolig det enn måtte høres.

Ingen skjønte helt hvorfor politikerne var invitert, da disse ikke hadde mye relevant å komme med, bortsett fra noen lattervekkende uttalelser som avslører hvilken verden de lever i...

Jeg skal sitere litt, for her var det mange gullkorn...

Langeland: «Miljø er et luksusproblem for de fattige.» Og litt mer fornuftig: «Poenget er at demokratiet faktisk overkjører bærekraftsperspektivet, overkjører miljøet.» Så fullstendig ulogisk: «Irak-krigen handlet om bensinprisen i USA.» Bensinprisen ble jo mer enn doblet, og den var også høy under «valget» i november.

Hippiemannen glimtet til med litt fornuft igjen: «Hvorfor skal norske Høyre sitte i Brüssel og si ja når de kan sitte her hjemme og si ja til alt som kommer fra EU?»

Fra publikum ble det påpekt at «markedsøkonomien begynner å bli like enfoldig som 70-tallets sosialisme», og at økt velstand ikke alltid fører til renere miljø, tvert om.

Langeland prøvde å forsvare sitt ensidige fokus på eget partiprogram i denne debatten: «Når me blir invitert her så e det som partipolitikare, og då snakke med for vår syke mor»... Altså henholdsvis Kristin Halvorsen og Erna Solberg...

Høyremannen: «Jeg er optimist, jeg»...

Lars Gule, generalsekretær i Human-Etisk Forbund: «Demokrati er demokrati, alternativene er udemokratiske.» You can't argue with a sick mind. Og glansnummeret: «Vi må bruke demokratiet til å legge demokratiske begrensninger på demokratiet»... Det blir vel omtrent som å hente inn flere bukker til å passe havresekken, eller er jeg helt på villspor?

Nå var det kommet såpass mye bullshit fra «ekspertpanelet» at folk begynte å avbryte «ekspertene», selv om det var strictly-ikke-replikk-tid.

Langeland: «Men jeg tror det norske folk så en gang at de faktisk hadde betydelig makt, da 60.000 demonstrerte i Oslo, og 10.000 i Stavanger, mot at Bondevik og Petersen skulle være med Bush inn i Irak, slik at Bondevik og Petersen måtte si: Nei, vi skal ikke være med Bush likevel, så beviste det norske folk at de kan ta styringen over regjeringen også. Faktisk at en hadde makt!»...

norvegia: «Men det hadde jo ingenting å si at det gikk ti millioner i tog mot krigen, da, det ble jo krig uansett!»

Langeland: «Ja, men...»

norvegia: «Så det er et dårlig poeng.»

Langeland: «Nei, hvis du på en måte tar det utgangspunktet, så kan du bare legge deg på sofaen og se fjernsyn. Det jeg sier, det er at det norske folk sørget for at den norske regjeringen ikke gikk til krig.»

Høyremannen: «Og så dette fra 60-tallet, dette med 'storkapitalen', kan vi ikke slutte å snakke om det?»

norvegia: «Eh, nei.» (Latter i salen).

I sin avrundende oppsummering ytret Lafferty at «Norge er falt fullstendig av lasset når det gjelder å følge opp Brundtland-rapporten.»

Han snakket så om flere lokalsamfunn i Tyskland med stor arbeidsledighet og fraflytting: «Du kan ikke ha et bærekraftig lokalsamfunn hvis du ikke har et lokalsamfunn!»

Et meget interessant synspunkt fra en fyr med årelang statsstøtte for forskning på det bærekraftige. Lafferty synes her i sine avrundende ord å implisere at et område er avhengig av bosatte mennesker for å kunne ha en bærekraftig utvikling, eller med andre ord: At mennesker med all deres gjøren og laden og infrastruktur og transport og industri og handel og forbruk er en forutsetning for at naturen skal kunne gis uforringet videre til kommende generasjoner.

Ganske motsatt, egentlig, i forhold til en legmanns forståelse av begrepene bærekraft og naturvern. For tross alt lå vel ikke økosystemene i grus, så vidt vi vet, den gangen det oppreiste, slentrende menneske første gang så dagens lys. Til tross for den prekære mangelen på berikende lokalsamfunn og shoppingmuligheter.

Posted by: norvegia at 21:53 | link | comments (1)
illusjoner, bokblogg, arbeid

Frykten er mitt våpen

«If you got people by the balls their heart and mind will follow».
Charles Colson - President Nixons spesialrådgiver

Frykt gjør noe med oss.

Når vi lever under konstant frykt gjør det det lettere for tyrannene å fortsette og skremme oss.

Frykt får oss til å lukke oss inne, til å bli mindre åpne for alternative løsninger. Vi frykter så mye. Frykten dominerer dagens verden. Den er ikke lenger bare en sunn forsvarsmekanisme i farlige og livsfarlige øyeblikk, men et effektivt våpen til å kontrollere oss.

Frykten er en regnbue i dagens verden. Vi frykter vi kommer for sent til bussen, at vi ikke rekker banken før stengetid, at vi får sparken fra jobben, at vi blir sosialt utstøtt, at vi ikke har penger, at vi ikke har nok penger, at de kommer og tar oss. Kort sagt: Vi frykter absolutt alt, og dermed så har frykten gjort jobben sin. Den har lammet oss. Den har paralysert vår skaperevne og skapertrang, og vår sunne skepsis mot autoriteter. Den er et altomfattende nærvær i det moderne samfunnet, en nevrose uten sidestykke i historien, slik tyrannene og sivilisasjonens forvaltere har lagt opp til og ønsker.

Pyramiden, hierarkiet har makt over oss, fordi vi har gitt den det, og nå, når vi har knelt ned foran Makten og betingelseløst gitt oss selv over til den, overgitt selve vår menneskelighet vil vi ikke få den tilbake, med mindre vi tar den med makt. Og hvert eneste sekund vi lar være å gjøre det blir jerngrepet strammet, og frykten øker, og vi blir handlingslammet, og knapt noe annet enn en liten pipende mus under de blankpussede støvlenes hæl.

Det er full frihet i dagens samfunn til å tenke hva vi vil. Tanken er fri, heter det, og ikke uten grunn. Men vi skal være forsiktig med hva vi sier, og ikke minst gjør. For hvis vi står fram i det offentlige rom er det en enda større reell fare for at Makten, med all dens vrede kommer etter oss (den kan komme og kommer uansett). Så sier propagandaen. Som også sier vi kan si hva vi vil uten fare for vårt liv og vår helse. Vi nøler, fordi tvetydige signaler er det mest effektive som finnes. Vi blir hjernevasket fra fødselen til å skape frykt i vårt eget hode… og dermed er ikke tanken fri, ikke uten handling, ikke uten at den blir luftet i full frihet, i det åpne rom, mennesker imellom.

Den vedvarende frykten, så tilstedværende i enhver moderne del av sivilisasjonen og i sivilisasjonen som helhet lamslår oss med sin langsomme, bedøvende død.

Frykten er Maktens våpen.

Posted by: norvegia at 20:07 | link | comments (2)
skrekk

Nord-Korea

Vi tror ikke på venstresidens lovnader om et rødgrønt Soria Moria, eller et LO-drevet lykkeland, eller på selve begrepet «venstresiden» for den saks skyld.

Men det å varte opp med et timinutters innslag fra Nord-Korea på 1. mai, der de har det så strengt og elendig og ingen får lov til å prate med Dagsrevyens utskremte medarbeider, det blir likevel litt for drøyt. Eller barnslig, som det heter, når man ikke gidder flotte seg med flotte uttrykk.

Her brukes altså propagandalisensen til å snakke mellom linjene. Og NRK-pengene sier: Sånn blir det her også! Alarm! Hvis vi ikke privatiserer skolene og vannet og de dype skogene, og ikke stanser Jens og Kristin og trollet fra LO-skogene, så får vi det sånn her også!

Ufritt og udemokratisk, og med massemedier som bare forteller det de vil fortelle folket, og som holder viktige og sensitive opplysninger og nyheter tilbake.

Tenk om fx NRK ble brukt til å spre falske rykter om terroraksjoner utført av muslimer, og til vedvarende og over mange år puste liv til hatet mot muslimene og til ropene om bombing av de land som huser dem, og om de sa opp medarbeidere som var imot disse muslimlandbombeplanene, og holdt tilbake alle nøkterne forsøk på å granske hvem som virkelig sto bak all terroren.

Det ville jo blitt skandale!

Og vi ville lure på hva slags land vi egentlig lever i.

Posted by: norvegia at 20:37 | link | comments (3)
illusjoner, skrekk

Hva er prisen på leppestift?

Hva er prisen på sminke? Hva er prisen for å lukke øynene for lidelsene utallige forsøksdyr gjennomgår i laboratorier verden over?

Kosmetikkindustrien og medisinindustrien er blant dagens raskest voksende og mest lønnsomme industrier.

Også derfra og fra de som lager en masse ubrukelig medisin kommer påstanden om at «dyr ikke kan kjenne smerte som menneskene gjør». Noen nærmere forklaring på denne uhyrlige påstanden har vi vel aldri fått og vil aldri komme til å få.

Det er vist at de som villig påfører dyr smerte også lettere gjør det med mennesker. Man kan forstå det. Slik jeg ser det har disse folkene rett og slett koblet ut en viktig del av sin bevissthet og sine følelser. Dog er det også vist at de som påfører dyr og mennesker uhyrlige smerter og opplevelser kan være veldig snille mot sine barn og sine egne dyr.

Så da så.

Dyr blir med vilje forgiftet, gitt støt og gitt sår som med vilje blir holdt åpne (for å nevne noen få av de uhyggelige gjerningene) i laboratorier verden over. Og offentlige myndigheter fører som vanlig krig mot de få som våger og ønsker å gjøre noe for å sette en stopper for dette. Når filmer av alt dette blir vist på offentlige steder klager folk flest på at filmene blir vist. De klager ikke på at det som blir vist rent faktisk foregår.

Vi blir bortimot vaksinert mot å føle noe i dagens verden. Spesielt ekte, sunne reaksjoner på all sinnssykdommen synes å være mangelvare, det være seg ting som blir gjort både mot mennesker og dyr. Det å påføre oss kunstige duftstoffer synes å være langt viktigere enn å reagere slik vi bør gjøre i gitte situasjoner: Med avsky mot det som daglig omgir oss. Katter, hamstre, rotter med flere er alle ofre for vår forvridde forfengelighet.

Få spør hva prisen er. For de firbente direkte ofrene. Eller undres på prisen vi må betale som mennesker for vår egen hybris. Hva er galt med dette bildet?

Prisen på maling av fjes og for å lukte «godt» er tortur, elendighet og død.

Posted by: norvegia at 19:22 | link | comments (3)
penger, arbeid

 

If you would be a real seeker after truth, it is necessary that at least once in your life you doubt, as far as possible, all things.

Rene Descartes

All truth goes through three stages: first it is ridiculed; then it is violently opposed; and finally it is accepted as self-evident.

Arthur Schopenhauer