i en tid av total tåkelegging er det revolusjonært å si sannheten

The struggle between social factions does not determine government policy, but it does succeed in focusing people's attention on peripheral issues so that the elite agenda can proceed unimpeded.

Richard Moore

Nylesninger av Brundtland, Del I

Under en snodig seanse som humanetikerne hadde kalt sammen til på Humanismens Hus — en debattkveld med tittelen «Demokrati og miljøvern» — kom det opp mye rart som det kan være verdt å se litt nærmere på.

La oss starte med det kanskje aller mest interessante. Under den «generelle debatten», som altså ikke var forbeholdt de såkalte «ekspertene», var det en som sa hun hadde tenkt på dette helt siden Brundtland-rapporten kom i 1987, at «er det bare skremselspropaganda?» For ellers måtte jo lederne tatt dette litt alvorlig, eller i alle fall mer alvorlig enn de gjør idag?

Vi vet jo fra før at eliten har brukt, og bruker, skrekk og skremselspropaganda for å styre oss, styre massene, som de ser på som en slags saueflokk, som bare skal levere varene. Levere tiden vår, arbeidet vårt, ulla og lammene, så å si, for å holde oss til sauemetaforen. Eliten kan vise til kommunistspøkelset, som er så farlig at Fører Hitler må passe på oss, eller, ja, til det samme kommunistspøkelset, som er så farlig at de amerikanske presidentene må passe på, infiltrere våre bevegelser etc etc. Eller som idag, til terroristspøkelset, som er så ekstremt farlig og utspekulert at det til og med kan gjemme seg i kjøleskapet ditt, eller under senga, slik at statens hjelpsomme stormtropper må få overvåke deg, 24/7, og komme på husransakelser på sin blotte påståtte «mistanke».

Ja, så farlige og utspekulerte er disse spøkelsene at du strengt tatt ikke trenger å ha gjort noe galt for at staten må ta affære mot deg og tre støttende til for å beskytte samfunnet mot deg: Det er nok at du mistenkes for å planlegge eller tenke på å gjøre noe galt. For eksempel å delta på et Attac-seminar.

Når det stadig vekk trekkes sammenligninger mellom vår egen tid og de dystopiske verkene til George Orwell og Aldous Huxley, er det altså ikke helt uten grunn. Det er ikke tatt sånn ganske ut av lufta. Man kan snarere mistenke våre såkalte "beskyttere" for å ha lagt opp disse verkene som pensum internt i sine lyssky avdelinger, og for å trekke lærdom fra dem for å oppnå visse mål.

Nemlig den totale, totalitære kontroll over sin redde hjord, sin vettskremte saueflokk.

Men altså: Miljøtrusselen. Det er som vi kan se av historien ikke nødvendigvis gitt at de skremmende tingene vi blir servert av eliten er reelle, eller at de har noen som helst substans overhode. Og når vi samtidig vet at vår «kjære» VIP-mor — av noen fortsatt kalt «Miljø-Mor», uvisst av hvilken grunn — Gro Harlem Brundtland er en av de mektigste og ikke minst maktsykeste elitepersonene vår kant av kloden har fostret, så kan det være gode grunner for å se litt nærmere på hva denne dama har liret av seg i form av rapporter i løpet av de siste 20 årene.

Den helt eksepsjonelt labre interessen fra både Gro Harlem Brundtland selv og fra våre senere «miljøvernministre» for å gjøre noe som helst for miljøet, for naturen, utover å forurense den ytterligere ved å dra kloden rundt i fly for å produsere nye ord og dokumenter, og såkalt «hot air», gir så absolutt grunn til undring. For het det ikke «tenke globalt, handle lokalt» da dette sto på som verst? Og er det da naturlig å «reise globalt og handle minimalt», slik kritikerne hevder eliten har gjort i alle disse årene siden den første Brundtland-rapporten?

Det kan være at Brundtland I-rapporten må tolkes, omtrent som Bibelen.

Men mer om dette en annen dag.

Posted by: norvegia at 21:48 | link | comments (1)
illusjoner, bokblogg, skrekk

Comments:

Comments:

If you would be a real seeker after truth, it is necessary that at least once in your life you doubt, as far as possible, all things.

Rene Descartes

All truth goes through three stages: first it is ridiculed; then it is violently opposed; and finally it is accepted as self-evident.

Arthur Schopenhauer