i en tid av total tåkelegging er det revolusjonært å si sannheten

The struggle between social factions does not determine government policy, but it does succeed in focusing people's attention on peripheral issues so that the elite agenda can proceed unimpeded.

Richard Moore

Nylesninger av Brundtland, Del III: Økokrise?

Vi har nå altså i de foregående artiklene i denne serien sett litt på mulighetene for at Brundtland I-rapporten egentlig bare er skremselspropaganda, samt for at Brundtland I må tolkes i lys av Brundtland II som en «vilje til makt», både på egne vegne og på vegne av eliten, eller «Vesten».

I det følgende vil vi igjen ta opp tråden fra del I, nemlig om det faktisk eksisterer en «økokrise» eller en mengde overhengende «miljøtrusler».

La oss først slå fast at vi mener naturen eksisterer som sådan, selvsagt, og ganske uavhengig av skriveriene om den, samt at det faktum at det skrives omfattende rapporter om den som bare tilsynelatende handler om selve naturen, eller om naturens fortvilte tilstand, ikke nødvendigvis betyr noe fra eller til når det gjelder hvilken tilstand naturen, eller kloden, eller økosystemene, egentlig og rent faktisk befinner seg i.

Eller sagt på en annen måte: Om en spinnvill sektleder utbasunerer at «jorden går under», noe som viser seg å være sludder og pølsevev, i alle fall innenfor sektlederens stramme og bombastiske tidsrammer, så betyr ikke dette nødvendigvis at jorden har det helt strålende, og aldri har hatt det bedre.

Motsatt betyr heller ikke nødvendigvis det at en dansk eks-miljøverner ved navn Lomborg — eller for den saks skyld mer direkte den amerikanske bil- eller petroleumsindustrien — skriver flotte rapporter som «friskmelder kloden», at det ikke er noe galt med økosystemene, eller at det står så forferdelig dårlig til.

Det kan, som vi har vært inne på, ligge andre motiver bak det som skrives, noe det ellers så godt som alltid gjør når det skrives...

Når den siste katastrofale dommedagsrapporten ble lagt frem av Verdensbanken, og en av de tidligere av Pentagon, bør det kanskje rykke litt i øyenbrynene hos folk som ellers er forholdsvis skeptiske til disse «veldedighetsorganisasjonene» fra det store «demokratiet» i vest. Kanskje kan dette tross alt dreie seg om maktgrep og -ambisjoner?

Det er heller ikke uten betydning om det vi egentlig snakker om er «jordens undergang» eller «sivilisasjonens undergang». En ressurskrise, fx innenfor fossilt brennstoff, kan være hard å takle for en petroleumsavhengig industriell sivilisasjon, mens den neppe gjør så mye fra eller til for jorden, i betydningen økosystemene. Et globalt industrielt kollaps, fx med utgangspunkt i petroleum, vil ikke bare ramme våre tanks og jagerfly, samt de sivile variantene; personbilene og passasjerflyene, men også i stor grad den globale matproduksjonen, som i flere tiår har vært basert på oljebasert kunstgjødsel.

Slik kan de økonomiske systemene kollapse, og økonomene rive av seg håret og sutre om at «jorden går under», mens det mer nøkternt «bare» er den ekstremt menneske- og livsfiendtlige siviliserte menneskeheten som får seg en knekk.

Våre firbente venner i burene og båsene vil sannsynligvis juble, sammen med oppdrettslaksen, burhønsene, strutsen, sirkuselefantene, zoologisk hage-dyrene og ulven.

For nå bare å nevne et utvalg av profittørene etter at «jorden går under».

Posted by: norvegia at 21:51 | link | comments
illusjoner, bokblogg, arbeid

Comments:

If you would be a real seeker after truth, it is necessary that at least once in your life you doubt, as far as possible, all things.

Rene Descartes

All truth goes through three stages: first it is ridiculed; then it is violently opposed; and finally it is accepted as self-evident.

Arthur Schopenhauer