Sivilisasjonens totale og ønskede undergang

April 23 2005

Vindene øker både i styrke og hyppighet. Det blir flere og sterkere stormer overalt. Havet stiger kraftig. Det blir flere og hyppigere oversvømmelser. Planetens ørkener sprer seg til stadig større områder. Resultatene av den menneskeskapte globale oppvarmingen er nå i ferd med å merkes for alvor. Samtidig med dette øker det sosialpolitiske stresset kraftig, og det neste store pandemonium er like rundt hjørnet.

Vel, det er de som stadig hevder at verden går fremover, og når det gjelder dette, denne ene faktoren, så må jeg si meg enig med dem… Isbreene smelter. Verden blir overopphetet. Jorden har feber. Det kan ikke skjules lenger. Det kan holdes skjult til en viss grad, men makteliten kan ikke hindre folk i å kikke ut av vinduet. I å lukte den yrtidlige blomstringen. Kikke mot toppen av de lokale fjellene i desember og januar og ikke se snurten av snø. NVE lager beredskapsplaner for den menneskeskapte globale oppvarmingen. At folk noterer seg at den midlertidige illusjonen av at legevitenskapen kan kurere sykdommer svinner hen. At mistrivselen i byene eksploderer… At selve sivilisasjonen er i ferd med å gå helt opp i sømmene.

Det makteliten kan gjøre er å distrahere folk flest med knapper og glansbilder. Dette, sammen med kjeppen og gulroten, har lenge vært en utmerket taktikk, men selv disse vidunderlige metodene begynner å svikte. Sivilisasjonen råtner på rot.

Og dette er slett ikke overraskende, siden denne roten, fundamentet for dette enorme, sjanglende byggverket har vært pill råttent fra starten av. Et tre kan vokse seg så stort det vil, et hus kan spjære himmelen uten at det nytter. Når det faller så faller det. Det vil alltid være en kjempe på leirføtter.

Vår, menneskehetens eksistens i dag er fundamentalt gal, så fjernt fra det livet vi er født til å leve. Primitivistisk tankegang er heldigvis sterkt voksende på verdensbasis i dag, en tankegang som lett innser det åpenbare: At det ikke bare er den fysiske giften som ødelegger oss, men like mye den åndelige.

Sivilisasjonen blir hyllet som den eneste rette lære, som den eneste fornuftige måten å leve på, alt som er godt og vel i livet. Men det er den jo ikke. For å innse det sinnssyke i en slik verdensanskuelse trenger man bare ha evnen til å se seg rundt med et minimum av empati og fornuft. Den lineære historietolkning hevder at ting har blitt bedre jo nærmere man kommer nåtiden, men det er nærmere motsatt. Og det blir verre for hver dag som går. Og vi blir fortalt at problemet, at teknologien, det som har ført oss opp i dette uføret, skal redde oss, at om vi bare er idioter lenge nok og lytter til våre sinnssyke ledere lenge nok, så blir alt bra. Teknologien vil skape det fullkomne samfunn hvor alle kjenner sin plass og ingen opponerer mot vedtatte sannheter.

Og folk flest smiler og nikker.

Titusen år har gått siden de første byene dukket opp på kloden. Siden den gang har vårt kollektive selvmord kommet stadig sterkere på offensiven. Det er det sivilisasjonen er: et kollektivt selvmord av episke proporsjoner.

Så, hva gjør vi i denne totalt forpulte situasjonen??? Det er enkelt, like enkelt som natt følger dag og dag følger natt. Vi lærer oss å leve i og med naturen igjen. Vi lærer oss å jakte uten bruk av avanserte våpen og å overleve der ute i villmarken, langt borte fra den råttenskapen vi er født inn i.

Posted by: norvegia at 21:36 | link | comments (4)
illusjoner, arbeid

Comments:

#1 23 April 2005 - 22:24

Er dette noe å bråke sånn for da? Vi er jo bare en liten parantes i kosmisk sammenheng, -det kommer sikkert arter etter oss som kan ta vare på jorda bedre enn det vi synes i stand til. Det virker jo nesten som om du prøver å gjøre oss til sentrum for alt. Som om noen skulle bry seg dersom mennesket var borte i morgen. Når vår tid er ute, så er den ute. Tilbake til stjernestøv med oss. Menneske-eksperimentet falt visst ikke helt heldig ut nei.. Det var gøy så lenge det varte - takk og farvel.

Anonymous

#2 23 April 2005 - 23:07

Det er en typisk passiv holdning som jeg ikke har mye til overs for, unlogged visitor. Jeg er menneske og dermed bekymrer jeg meg. Det er ingenting i veien med menneskeheten som art. Den fæle situasjonen vi befinner oss i nå er situasjonsbestemt og behøver ikke vare særlig lenge. Vi startet sinnssykdommen. Vi kan stoppe den også.

Anonymous

#3 25 April 2005 - 19:19

Joda, det er ikke noe galt i å være bekymret.. Det hørtes bare så voldsomt ut med "total og ønsket undergang". Det blir vel litt feil å si at noen "ønsker undergangen". Jeg går ut fra at du her mener makthavere av ulik tapning? Det er vel bare det at de er fokusert på egen karriere og suksess, og ikke på bærekraftige (og upopulære) tiltak?

Etter min mening ligger "problemet" i den store grå massen, altså folket. Det er massevis i veien med mennesket som art. Så lenge vi preges av egoisme, materialisme, og ellers alle "ismer" som tenkes kan, vil vi få de makthaverne vi fortjener. Når folk i vårt såkalte demokrati stemmer, så gjør de det med lommeboka som kompass, og blåser en lang marsj i langsiktig tenkning og bærekraftig utvikling.

Siden du beskylder meg for å ha en "typisk passiv holdning", vil jeg fremheve at jeg iallefall til dags dato har stemt på et parti som av og til kaster blikket noe utenfor egen navle. Det er mitt lille bidrag..men du er kanskje tilhenger av mer radikale løsninger?

Dersom 5 milliarder mennesker feks skulle forlate byer og tettsteder, og lære seg å overleve i villmarken, tror jeg det blir trangt om saligheten i skogen etterhvert. Stakkars de dyra som tilfeldigvis måtte befinne seg der på det tidspunktet. En slik "løsning" vil vel føre til et totalt sammenbrudd av alle kjente økosystemer i løpet av et minimum av tid?

Anonymous

#4 26 April 2005 - 00:18

Naturen ville da begynt å regulere seg selv igjen, uten innblanding, slik den alltid har gjort.
Vi har allerede "the Sixth Great Extinction Event". Det kan ikke bli verre enn det. Det kan ikke bli verre enn sivilisasjonen. Antall mennesker vil før eller senere, enten vi forlater sivilisasjonen av egen fri vilje eller ikke, komme ned på et nivå naturen kan takle.
Ja, du kan si at jeg er tilhenger av mer radikale løsninger...
Å stemme nytter ikke. Det nytter ikke å reformere et system innenfra.
Problmeete ligger også hos den grå masse. Uten deres hjelpe kan ikke makten beholde sin makt. Det er så enkelt.