bloggblogg
bradblog
carol brouillet
dagens onde kvinner
dilettant
dream's end
filter
fra skyggenes rike
gammaglimt
gorilla in the room
gothamimage
hjorthen
indyblogs
inntastet
julia
krigskrönikan
kurt nimmo
midnight fire
morbus norvegicus
mother anarchy
new pearl harbor
9/11 and other false flag terrorism
911 blogger
onkels fang
planet gong
richard moore
spaltet
the river
treesit blog
tåkesinn
war & piece
ww4report
xymphora
om norvegia
tenke+skrive
tips norvegia
Anonymous on Politisk terror ...
Anonymous on Hercule Poirot ...
Anonymous on Hercule Poirot ...
Anonymous on Hercule Poirot ...
The struggle between social factions does not determine government policy, but it does succeed in focusing people's attention on peripheral issues so that the elite agenda can proceed unimpeded.
Richard Moore
Kjære leser!
Du rynker antagelig allerede på nesa, rykker i øyenbryna og får dype furer i panna. Det må du gjerne ha, det kler deg.
Men dette er ingen lovtale til hundreårsriket Norge, eller en lovprising av det fordummende og selvopptatte suggesamfunnet vi har «bygget» her oppe i nord.
Snarere dreier det seg om en sondring mellom nasjonen som prinsipp, og de alternativer som finnes.
Nasjonen, fortsatt som prinsipp, er under sterk beskytning og bombardement fra nær sagt alle kanter for tiden. Det brukes allehånde skitne triks for å dra nasjonen gjennom søla.
Nasjonen er nemlig «gått ut på dato», må vite, og dens forsvarere kan enkelt disses som «nasjonalister». Enkle grep kan også få nasjonen til å fremstå som noe suspekt og brungrumsete, som noe Quisling og Nasjonal Samling og Hitler var opptatt av.
Men skal det faktum at Quisling og Hitler misbrukte nasjonen og nasjonale symboler og følelser til å føre en syk og høyreekstrem politikk, få oss til å kaste nasjonen på historiens skraphaug?
Bør Slottet rives og jevnes med jorda fordi Terboven og Quisling førte sin «nasjonalsosialistiske» redselspolitikk herfra?
Selvsagt ikke. Det vil si, det må gjerne jevnes med jorda av andre grunner, men ikke fordi noen vi ikke liker har misbrukt det.
Eliten kjører idag frem en rekke alternativer til nasjonen, som trolig er enda verre. Et overnasjonalt og udemokratisk EU, som eliten kontrollerer helt og fullt. Et nyfascistisk NATO med langt større og galere planer enn Hitler noengang satt og siklet over, og som i tillegg er helt og holdent i lomma på eliten. Og sist men ikke minst: Et «nytt FN» som rett og slett er en «verdensregjering», men som selvsagt også styres av eliten helt uten folkelig innflydelse.
Det positive med nasjonen som prinsipp er at den er relativt liten. Den er forholdsvis mye nærmere folket, og den snakker til en viss grad folkets språk.
Nasjonen kan i prinsippet brukes som ramme for å føre enhver politikk. Det er mer enn man kan si om en Europaunion som startet som en kull- og stålmafia, og som 50 år senere har grunnlovsfestet den forhatte økonomiske nyliberalismen.
Men om nasjonen er bedre enn de nevnte og mest aktuelle alternativene, så er den selvsagt langtfra perfekt. Bedre var det om den delte seg opp i mindre regioner, som Vestlandet, Østlandet, Västkusten etc. Og enda bedre om hver bygd og bystat fikk styre seg selv. Helt ideelt ville det vært om hvert menneske og hver gruppe mennesker fikk styre seg selv og avgjøre hvordan livet skulle leves.
Men de rike og mektige har alltid tatt seg tilrette, og vil trolig alltid ta seg tilrette. Det er jo nettopp derfor vi fikk nasjonen, og siden den elitære nyfascistiske Verdensregjeringen.
Idag er imidlertid nasjonen, fx Norge, kun et middel for berikelse av de rikeste, for utarming av og krigføring mot de fattigste landene, for en stadig aksellerert utarming og pervertering av naturen og i siste instans for gradvis overføring av makt og legitimitet til eliten i EU, NATO og FN.
Nasjonen lar seg derfor altså forsvare rent prinsippielt, som det minste av de store onder, men ikke i dagens virkelighet og i dagens Norway Inc.

today
October 2005
September 2005
August 2005
July 2005
June 2005
May 2005
April 2005
March 2005
February 2005
January 2005
December 2004
November 2004
juli: Illusjonen
mai: Finnmark
april: Kristendom
arbeid
blogging
bokblogg
eumerika
fascisme
fittereise
illusjoner
penger
skrekk
If you would be a real seeker after truth, it is necessary that at least once in your life you doubt, as far as possible, all things.
Rene Descartes
All truth goes through three stages: first it is ridiculed; then it is violently opposed; and finally it is accepted as self-evident.
Arthur Schopenhauer