i en tid av total tåkelegging er det revolusjonært å si sannheten

The struggle between social factions does not determine government policy, but it does succeed in focusing people's attention on peripheral issues so that the elite agenda can proceed unimpeded.

Richard Moore

Det Store Spelet (vesle norske edition)

Det burde ikke forundre noen at NHO — den norske grenen av WTO — nå tar til orde for en innlemmelse av Frp i neste norske regjering. Stø kurs og stabile forhold for næringslivet og rikingene er dagens orden.

Dette vet alle som betyr noe i norsk partipolitikk. Det vet også de såkalt «rødgrønne», som altså hverken er røde eller grønne. Da de lanserte sitt rødgrønne alternativ høsten før valget var det allerede klart for dem som følger litt med at det dermed var duket for et mottiltak: Et blåbrunt alternativ.

Alle vet videre at den stående spøken om Ap og H som hovedmotstandere i norsk politikk bare er fyllerør, egnet kun for å lure de aller mest naive blant stemmekveget. Ap og H har alltid stemt likt i et flertall av sakene i Stortinget, både utenrikspolitisk, økonomisk og sikkerhetspolitisk. Med andre ord i alle tyngre saker.

Den eneste blokken med maktmuligheter som gir mening i dag med Norge i krig er en Krigsallianse, eller en ny Nasjonal Samling, bestående av V, H, KrF, Ap og Frp. En Nasjonal Samlingsregjering ble jo som vi husker foreslått av valgforsker Frank Aarebrot den 13. september 2001, uten at man kan si denne tanken tok helt av.

Når vi ikke får se denne fempartiregjeringen i praksis, som den perfekte maktkonstellasjon, er det fordi det vil frata en stor del av den norske befolkning en av deres favorittlivsløgner, nemlig den om det demokratiske, selvstyrte Norge, der folket kan være med og avgjøre viktige politiske saker, gjennom valg.

Når den aktuelle blokken idag kaller seg «rødgrønn» og består av Ap, SV og Sp, er dette (minst) dobbelt mistenkelig. For det første vil som sagt en slik blokk fremtvinge en blåbrun motblokk, og ikke i 2009 som Bendik Wold og Magnus Marsdal advarer mot i «Den store lemenmarsjen», men right here, i 2005.

Og for det andre vil en slik rødgrønn blokk i krigstid tvinge de to minste partiene i blokken til å gi opp de eneste prinsippene som gjør det verdt å være politiske partier for disse, nemlig NATO- og krigsmotstand, samt motstand mot både EU-medlemskap og medlemskap i EU-hæren uten medlemskap.

Med et bare ørlitegranne kritisk blikk ser vi altså at det «rødgrønne» alternativet vil implodere innenfra eller ødelegge to av de tre partiene og deres forhold til velgerne, uten andre resultater enn å virke samlende på de 4-5 andre partiene, slik at disse kan fortsette å selge ut resten av det offentlig eide Norge til høystbydende rikinger, samt kreve inn krigsskatt fra folket til Kongen av NATO, Kongen av EU og Kongen av FN og sende soldater under hjelm og kommando fra disse.

Dette er det store spelet, anno 2005. Og de avskyelige norske mediene vil med brask og bram slå denne oppdagelsen stort opp i dagene rett før eller etter valget i september, som en big surprise og blodfersk analyse fra en overbetalt ekspertanalytiker med virkelighetsrepresjon som fagfelt og fremste spesiale.

Posted by: norvegia at 03:53 | link | comments (2)
illusjoner, fascisme, arbeid

Comments:

#1  25 June 2005 - 10:27

 

Jeg leser noen av innleggene i denne bloggen og klarer ikke helt å får fatt i hovedbudskapet, unntatt en grunnleggende skepsis til det etablerete politiske apperatet, og en ennå mer grunnleggende skepsis til EU komplekset.

Problemet slik jeg tolker det, er at det skytes i flere retninger samtidig og at budskapet blir borte i skuddsalvene.

Er det mulig for bloggeiern å forestå en klargjøring av utgangspunktet.

Kanskje mann på mange punkter både kan være enige og uenige, men nå har undertegnede vanskeligheter med å forholde seg til problemstillingene som reises i denne bloggen!

Leif H.

Anonymous

#2  25 June 2005 - 11:10

 

Det er det vanlige problemet, folk vil vite om en stemmer «Høyre eller Arbeiderpartiet». Eller hvilket parti, eller om man stemmer overhode.

Det blir masete for dem å forholde seg til tekst fra folk de ikke greit kan sette i bås. Men la meg likevel oppklare litt:

Grunnen til at det skytes i mange retninger er for det første at vi er to (kanskje tre) som blogger, og for det andre at skyteskiven er sivilisasjonen, og denne består jo som kjent av en rekke «detaljer».

En kritikk av selve sivilisasjonen kan derfor virke som en skyten i alle retninger, ettersom sivilisasjonen er rundt oss, omslutter oss på alle kanter.

OK,
var det oppklarende? :-)

norvegia

Comments:

If you would be a real seeker after truth, it is necessary that at least once in your life you doubt, as far as possible, all things.

Rene Descartes

All truth goes through three stages: first it is ridiculed; then it is violently opposed; and finally it is accepted as self-evident.

Arthur Schopenhauer