bloggblogg
bradblog
carol brouillet
dagens onde kvinner
dilettant
dream's end
filter
fra skyggenes rike
gammaglimt
gorilla in the room
gothamimage
hjorthen
indyblogs
inntastet
julia
krigskrönikan
kurt nimmo
midnight fire
morbus norvegicus
mother anarchy
new pearl harbor
9/11 and other false flag terrorism
911 blogger
onkels fang
planet gong
richard moore
spaltet
the river
treesit blog
tåkesinn
war & piece
ww4report
xymphora
om norvegia
tenke+skrive
tips norvegia
Anonymous on Politisk terror ...
Anonymous on Hercule Poirot ...
Anonymous on Hercule Poirot ...
Anonymous on Hercule Poirot ...
The struggle between social factions does not determine government policy, but it does succeed in focusing people's attention on peripheral issues so that the elite agenda can proceed unimpeded.
Richard Moore
Dagens Onde Kvinner raser for tiden over en karikaturtegning av Finn Graff, som etter sigende setter universets kvinner i en krenkende og nedverdigende posisjon.
«Ho snakka høyt for å ta fokuset og få det vækk,» som Tungtvann så smukt uttrykker det på sin siste langspelplate.
For er det tegneren som fører en grisete penn, eller er det politikerne som fører en grisete og menneskeforaktende politikk?
Hva er størst? Hva er viktigst her? At Graff fører en grafisk linje som fremfører budskapet «Erna + Hagen = Sant» ved å fremstille to høyreekstreme politikere som vårkåte griser? Eller at nevnte politikere hver eneste dag med sin grisete politikk gjør sitt beste for å få nordmenn flest til å godta at muslimer og mørkhudede skal kunne behandles som rettsløse undermennesker?
«Onde» Drusilla synes i likhet med venstrekvinnene å mene at fremstillingen av mennesker, eller rettere sagt kvinner, som griser er det aller verste. Og særlig når hanngrisen griser med hunngrisen.

Og alle vet jo at det i hele dyreriket er slik at hunndyrene føler seg nedverdiget og tråkket på av Patriarkatet og Hanndyret når det kommer til seksuelt samkvem.
Ja, «samkvem» er vel forøvrig strengt tatt et ord som er oppfunnet av det samme grovt undertrykkende Patriarkatet for å fremstille det som noe «positivt»: Det det egentlig handler om er at millarder av hanndyr hver dag HAR SEG med sårbare, undertrykte hunndyr, som strengt tatt har bedre og mer fornuftige ting fore (som fx å passe på at små barn ikke får se intellektuelt krevende politiske karikaturtegninger i avisene).
Alt dette grumsete, kvasi-feministiske tankegodset virvles altså opp når en av Dagbladets siste anstendige fanebærere gjør jobben sin, og leverer en knakende god og aktuell politisk tegning. Mange av Graffs kritikere legger typisk nok stor vekt på den seksuelle fremstillingen, noe som vel sier mer om et sykt samfunns syke, forkvaklede syn på seksualitet enn om noe annet.
Og spør du meg er den ekte Sutre-Erna like salig som Sugge-Erna på tegningen. Hun får nemlig rett opp i fanget enda en sak hun kan sutre om, nå senest fra en valgkampbod i ettermiddag ett eller annet sted i kongeriket.
Sist var det jo Dagsavisen som viste Sutre-Erna med en innadvendt og bekymret mine over hele forsiden: «— Jeg visste jeg ville få kritikk». Tenk det, en politiker som får kritikk av sine politiske motstandere! Snakk om kvinneforakt og undertrykking.
Gang på gang gjøres Ernas sutring og kvinnelige offerrolle til hovedsak. Hun blir trist og nedslått, når hun egentlig bare vil alt vel, men stadig vekk møtes av motgang, og da ofte fra menn.
Eller mannsgriser, mumler vel alle politikerkvinner i samla glam.
Alt Erna hadde gjort før hun så seg tvunget til å stå frem i Dagsavisen som et nedverdiget og undertrykt offer, var jo å se bort fra en overkvalifisert kvinnelig søker av ikke-vestlig herkomst og hudfarge, til fordel for en kristen hvit høyremann, til stillingen som integrasjonsdirektør.
Så fikk man altså fokuset helt vekk. Fra det som egentlig skjer i den politiske andedammen.

For det som egentlig skjer i den politiske andedammen, anno 2005, er at høyresiden, som vi har vært inne på før her på bloggen, nå finner sammen i en blåbrun storkoalisjon, en slags Nasjonal Samling for å fortsette krigføringen mot muslimene, avviklingen av rettsstaten og borgerrettighetene, for å sørge for stø kurs og stabile vilkår for næringslivet, få Norge inn i Europaunionen og sammen med de andre landene tvinge den fattige verden til å gjennomføre Eumerikas WTO-«reformer» for en «friere» og «mer demokratisk» verdenshandel.
Grunnfjellet av velgere i de blåbrune partiene krever nå, sammen med kristenfolket, israelvennene, Sponheimen, Bergensordfører Friele, NHO-direktøren og selvsagt Carl I. Hagen, at Fremskrittspartiet må få slippe inn i varmen. At de som motvekt mot Den Rødgrønne Fare må få være med å regjere det Stolte Nye Norge.
Dette er Det Store Spelet om regjeringsmakt i Norge, ivrig flankert av klovnene og selvmordskandidatene i Demokratene, som selvsagt bare er der med sine sexistiske og rasistiske spillopper for å stille Fremskrittspartiet i et heldigere og mer ansvarlig lys.
Carl I. Hagen er endelig «blitt stueren», som Venstrelederen så fint formulerte det.
Graff mener kanskje noe annet, og fremstiller derfor Hagen som et svin, som finner sammen med et annet svin; det nye Vulgær-Høyres allmektige, overvektige ledersugge.

today
October 2005
September 2005
August 2005
July 2005
June 2005
May 2005
April 2005
March 2005
February 2005
January 2005
December 2004
November 2004
juli: Illusjonen
mai: Finnmark
april: Kristendom
arbeid
blogging
bokblogg
eumerika
fascisme
fittereise
illusjoner
penger
skrekk
If you would be a real seeker after truth, it is necessary that at least once in your life you doubt, as far as possible, all things.
Rene Descartes
All truth goes through three stages: first it is ridiculed; then it is violently opposed; and finally it is accepted as self-evident.
Arthur Schopenhauer