Stuerent på Soria Moria

September 30 2005

Mandag satte de tre partiene Ap, SV og SP seg ned på Soria Moria i Holmenkollåsen for å forhandle frem et grunnlag for å danne regjering i Norge.

Som vi husker fra valgkampen teller hver eneste stemme ved norske valg. Bortsett fra de 22 tusen (22.354) stemmene som ga borgerlig flertall med 48,9%, mot venstreblokkens 48,0%, og de 83 tusen stemmene som gikk til andre partier. Det var med andre ord ikke stort mer enn hundre tusen direkte bortkastede stemmer ved valget 12. september.

Grunnen til at nettopp de tre «rødgrønne» partiene nå skal danne regjering er for det første at valgsystemet, og nærmere bestemt mandatfordelingen, er tunet slik at hver stemme nettopp ikke skal telle. De som stemmer på det aller største partiet, her Ap, er sikret at stemmen deres teller, og vel så det. De store skal bli større, og de små skal ikke bli representert i det hele tatt.

Den andre grunnen er at de to støttepartiene, SV og SP, nå regnes som «stuerene». Dette innebærer at de har gått med på å stemme for det de er mot.

SV skal stemme for NATO-samarbeidet, som de er mot og som de ble grunnlagt på motstanden mot. Det stuerene for SVs vedkommende ligger altså i at de har fratatt norske velgere en mulighet til å markere motstand mot krigsalliansen NATO. Tidspunktet for denne helomvendingen i NATO-spørsmålet er også interessant. NATO har de siste årene fått nye statutter som gjør alliansen til en angrepsallianse, som kan slå til hvor som helst og når som helst, uten å måtte vente på at et «røverland» går til aktive skritt mot et NATO-land. Nettopp når NATO altså blir omgjort til en allianse for militær aggresjon basert på brudd på folkeretten, velger altså SV å legge bort NATO-motstanden, for å få makt.

SP skal stemme for EØS-samarbeidet, som de er mot, og som i realiteten er et 99% EU-medlemskap. Det stuerene for SP ligger dermed i at de nå nekter norske velgere å markere motstand mot EU når de går til valg til det norske Stortinget. Og timingen er også her interessant: Nettopp når Europas velgere reiser seg i motstand mot EU-elitens nyliberalistiske planer for kontinentet, velger SP å legge vekk sine ankepunkter.

Skuer vi videre til det nylige parlamentsvalget i vårt naboland i sør, Tyskland, finner vi også en tredje grunn til at de «rødgrønne» nå danner regjering på Soria Moria. I Tyskland har nemlig den sittende kansler, Gerhard Schröder fra SPD, invitert alle partier til regjeringsforhandlinger, bortsett fra valgets store vinner, Die Linke, som altså ikke er stuerene.

Die Linke består av utbrytere fra SPD (som SV i sin tid ble til ved utbrudd fra Ap) samt store deler av den østtyske venstresiden. Linke fikk 8,7% av stemmene og 54 mandater, omtrent like mange som storkoalisjonen SPD + CDU/CSU mistet. Etter de første sonderingene for å få til en flertallsregjering, ligger det an til en storkoalisjon i Tyskland, altså mellom SPD og CDU, som tilsvarer Ap og Høyre/Frp i Norge.

Den tredje grunnen for Soria Moria-forhandlingene er altså at Ap i Norge av taktiske grunner velger å ikke samarbeide med dem de står nærmest: Høyre og Fremskrittspartiet. Et slikt samarbeid ville jo blitt stabilt og sikret gjennomslag for de fleste av Aps kjernesaker, men dessverre blitt litt for avslørende i forhold til hva politikk egentlig handler om. Ved en slik norsk storkoalisjon ville også opposisjonspartiene ha vokst altfor mye frem mot neste valg, på grunn av folkelig misnøye med de store.

Langt bedre da, for Ap, å holde SV og SP som gisler. I opposisjon kunne disse partiene nemlig ha stått på sine flaggsaker, og sammen med Venstre, KrF, RV, Kystpartiet og De Grønne vokst seg sterke på prinsippfasthet og folkelig misnøye.

Politikk handler altså om illusjoner, ryggesløshet, skitne triks og slett spill. Det sentrale er å forlede velgerne, og å sikre makt og støtte for den politikken de virkelige makthaverne allerede har satt seg fore å føre. Norge er ikke et fritt land, og folket sitter så avgjort ikke i førersetet!

Demokratiet er et bedrag, og et av de verste og mest snedige i historien, fordi det gir de lettlurte illusjonen av medbestemmelse. Det spiller ingen som helst rolle hvilke vaktmestre som forvalter systemet. Systemet består og systemet er pill råttent, fra øverst til nederst. Og som vi alle vet — eller burde vite — så kan ikke et system reformeres, bare fjernes.

PS: En av de mest interessante sakene å følge fremover i stortingsperioden vil være privatiseringen av skolevesenet, helt ned på grunnskolenivå. Det var Ap som i sin tid forpliktet Norge i WTOs GATS-forhandlinger til å liberalisere utdanningssektoren. En slik forpliktelse er en enveis, irreversibel sak.

Når private aktører nå skal få drive universitet, høgskoler, gymnas, ungdomsskoler og barneskoler på like vilkår som det offentlige, går det ikke an å høste dårligere erfaringer med dette og så ombestemme seg. Det vil si, man må gjerne ombestemme seg, men man kan ikke omgjøre den norske forpliktelsen i forhold til WTO. Selv ikke et rent SV-flertall på Stortinget ville kunnet gjøre helomvending i dette spørsmålet, bortsett fra rent verbalt i sine løgnaktige politikertaler.

Det skal derfor bli spennende å følge Trond Giske og hans kumpaner i kampen mot WTO-trollet. Det blir en prøvestein både for om de «rødgrønne» har baller, og ryggrad, og for om det virkelig er så enveis som det ser ut til i WTO-prosessen og Groball-iseringen.*

* Groball: En slags fotballkamp der «reglene er like for alle», men der de rike, hvite lagene spiller i 30% nedoverbakke, mens de fattige, fargede lagene spiller i ditto motbakke.